Utfordringen knyttet til arbeidsinkludering har aldri vært større, hevder direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO. FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Vil kvotere folk med hull i CV-en

Attføringsbedriftene i NHO vil tvinge staten til å ansatte flere med hull i CV-en gjennom kvotering.

Denne uka går konferansen ijobbdagene av stabelen på Gardermoen, med blant andre statsminister Erna Solberg, NAV-sjef Sigrun Vågeng og NHO-sjef Kristin Skogen Lund på deltakerlisten.

Attføringsbedriftene vil at dette skal bli startskuddet på en ordentlig jobbdugnad fra regjeringen.

– Utfordringen knyttet til arbeidsinkludering har aldri vært større i kongeriket, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO.

– Det har aldri vært viktigere å inkludere flere med psykiske problemer, for dem som kommer som flyktninger og de som ikke bare har ett hull i CV-en, men mange.

LES OGSÅ: De siste skal bli de første

Kunne fått 14.000 i jobb

Nå kommer Attføringsbedriftene med flere konkrete forslag til hvordan myndighetene kan bidra til at flere kommer tilbake i jobb.

– Vi fikk 7.000 tilbake i jobb i 2015, men vi kunne fått det dobbelte hvis ventetida gikk ned, sier direktøren.

Attføringsbedriftene mener det er en skam at folk må vente mellom ett og to år før de i det hele tatt kommer i gang med arbeidstrening mot jobb.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Skjer lite

Leikvoll har en klar idé om hvorfor ventetida er så lang.

– Det handler om ressursmangel og mangel på tiltaksplasser. Samtidig så må det gjøres noes systemendringer for å få ned ventetida, sier Leikvoll, som har hatt stillingen som direktør for Attføringsbedriftene i NHO i 15 år.

– Og jeg har snakket om ventetida til det kjedsommelige til ulike arbeidsministre fra ulike partier. Alle har vært enige, men det skjer lite, sier Leikvoll.

Nå håper han på nye takter fra arbeidsminister fra Høyre. Anniken Hauglie.

LES OGSÅ: Ledighetens skjulte kostnad

– Må kvotere

Å få ventetida ned er likevel ikke nok, mener Leikvoll.

– Det er også behov for flere tilrettelagte arbeidsplasser i kommunene, men ikke minst i staten. Derfor må staten få pålegg om hvor mange de skal ta inn til tilrettelagte arbeidsplasser. Det må lages konkrete kvoter, slik at det er fastlagt at Vegvesenet for eksempel tar inn 100 stykker, sier Leikvoll.

Egeninteresser

Disse tilrettelagte arbeidsplassene blir økonomisk støttet av staten, understreker han.

– Dem som tilbys slike tilrettelagte og subsidierte jobber som får disse plassene trenger ikke nødvendigvis å være på disse arbeidslivet ut, men må kontinuerlig følges opp med sikte på overgang til ordinært betalte jobber, sier direktøren.

– Men har ikke også Attføringsbedriftene en klar egeninteresse når dere kommer med disse forslagene?

– Jo, selvfølgelig har vi en egeninteresse. Det ville vært veldig tåpelig av meg å legge skjul på det. Men vi mener også at våre bedrifter har en viktig kompetanse her som bør utnyttes, sier Leikvoll.