Vil kutte i massiv veisalting

Fram til 1960-tallet ble ikke norske veier saltet. I Nord-Norge klarer de seg fortsatt i all hovedsak uten veisalt. Men i Sør-Norge har forbruket eksplodert. Sist vinter ble det brukt over 200.000 tonn veisalt her til lands. Denne vinteren har saltingen vært enda mer intensiv, og fortsatt saltes det for fullt.

– Et sted mellom 310.000 og 330.000 tonn vil ha gått med før sesongen avsluttes en gang i april, opplyser markedssjef Kim Aslaksen hos GC Rieber, den største saltimportøren her til lands.

Denne utviklingen kan ikke fortsette, understreker Åge Sivertsen, leder av Vegvesenets SaltSMART-prosjekt. Han og hans kolleger jobber nå aktivt med flere ulike forslag til saltkutt. En rapport som kan komme til å snu opp ned på vinterdriften av norske veier, blir overlevert ledelsen i Vegdirektoratet i løpet av året.

Unødvendig salte veier

– I dag saltes det også når det ikke er nødvendig å salte. Det er behov for innstramminger. Saltforbruket kan halveres hvis det settes begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger, slår Sivertsen fast.

Veisalting har i høyeste grad vist seg å være et tveegget sverd, som har etterlatt seg mange dype sår. Fordelene ved salting er innlysende. Bilistene klarer å komme seg trygt dit de skal, uten å skli av veien, bli stående fast i motbakken eller havne i ulykker med andre bilister. Men samtidig spiser saltet opp bilene det er ment å beskytte. Også bremsene kan bli ødelagt. Det er dessuten blitt hevdet at saltingen får mange bilister til å kjøre mye fortere enn de ellers ville ha gjort.

Andre har påpekt at omfattende og feil bruk av veisalt kan ødelegge veiene, på den måten at de sprekker opp og det blir dype hull i dem. Miljøorganisasjonene har på sin side påpekt at saltingen dreper vegetasjonen langs veiene.

– Vårt viktigste fokus har likevel vært hva som kan skje med grunnvannet og annet drikkevann når veiene saltes. En undersøkelse av om lag 60 innsjøer i 2005 konkluderte med at det var problemer i om lag en tredel av disse, på grunn av veisalt, opplyser Sivertsen.

Slik er forslagene

Her er noen av forslagene som vil bli presentert i sluttrapporten til SaltSMART-prosjektet:

* En vurdering av hvilke veier det er nødvendig å salte. I dag er om lag 15 prosent av veinettet omfattet av den såkalte bar vei-strategien, noe som tilsier at bilistene kan forvente svart asfalt og ikke snøføre på disse veiene.

– Andelen som omfattes av denne strategien er helt avgjørende for saltforbruket. Nå saltes det også på veier som ikke har en bar vei-strategi, påpeker Sivertsen.

* Mer mekanisk fjerning av snø ved hjelp av snøplog og annet lignende utstyr.

– I dag brukes salt også til å smelte snø, selv om salt i utgangspunktet ikke skal brukes på denne måten, kommenterer Sivertsen.

* Forbud mot salting i ulike situasjoner, for eksempel umiddelbart etter at det begynner å snø.

* Stans i saltingen når den ikke virker, som ved lave temperaturer.

* Lavere fartsgrenser på utvalgte veier vinterstid, ettersom lavere fart også vil redusere behovet for salting, er også aktuelt.

* Strengere miljøkrav til de 107 entreprenørene som har fått i oppdrag å brøyte vinterveiene, slik at de ikke lenger får lov til å ty til veisalt i så stor grad.

– Vi ser at en del entreprenører bruker mer salt enn vi anbefaler, opplyser Sivertsen

– Hvorfor velger de ikke heller andre og mer miljøvennlige løsninger?

– Ofte er det økonomien som styrer entreprenørene. Det koster mer i kroner og øre å benytte andre metoder, slik som hyppigere brøyting eller bruk av mer utstyr.

– Når vil forbruket av veisalt begynne å gå ned?

– Det avhenger av hvilke forslag som blir vedtatt og når de blir innført. Det er jo også slik at det vil ta tid å fornye alle kontraktene vi har med de 107 entreprenørene, ettersom dette skjer i løpet av en femårssyklus, svarer Sivertsen.