Innenriks

Vil knytte Ap enda tettere til LO

ALLTID BEREDT: Jonas Gahr Støre vil gjenerobre regjeringsmakten ved hjelp av fagbevegelsen og nye allianser. Klima, kunnskap og helse skal heise Ap til topps.

Alene, på toppen av Hallingskarvet langfredag, med utsyn til en femdel av Norge. Der tok Støre beslutningen om at han ville takke ja for tilliten og la seg innstille som ny Ap-leder.

- Store beslutninger fatter jeg best slik - ute og alene, smiler Støre.

Vi er langt unna fjellet nå. Midt på Majorstua i Oslo, i sterkt solskinn, med en ferskpresset juice i hånda etter et kjapt privat ærend. Dagsavisen er med på veien til Youngstorget og valgkomiteen, og den etterfølgende pressekonferansen. For første gang i historien innstilles en ny Ap-leder uten strid og uten motkandidater.

Vilje til makt

Arbeiderpartiet tapte som kjent regjeringsmakten ved forrige stortingsvalg, selv om de ble landets største parti med 30,8 prosent. Det hjalp så lite, når de rødgrønne regjeringspartnerne SV og Sp endte på 4,1 og 5,5 prosent.

- Blir det Ap alene eller Ap i en allianse i 2017?

- Jeg har ikke tenkt til å bruke én dag på å snakke ned åtte år med rødgrønt samarbeid. Men akkurat nå er det Ap som jobber med sin politikk. Vi må åpne opp vår egen organisasjon og nå ut til, ikke bare de 800.000 som stemte på oss, men alle de som sympatiserer med oss.

- KrF og De Grønne, er det noen du snakker med?

- Jada. Men også Venstre og min gode venn Trygve, smiler Støre, med henvisning til Sps nye leder, tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

Det er kanskje ikke så rart at disse to har funnet tonen. Støre snakker seg inn i Sp-hjertene på en måte Stoltenberg aldri gjorde. Han snakker om nødvendigheten av å snu perspektivene på hva som er sentrum og hva som er periferi - som han gjorde under nordområdesatsingen.

Frykten for LO

Uoppfordret går Støre videre fra snakket om regjeringsmakt til å snakke om fagligpolitisk samarbeid, fra borgerlig side og i deler av næringslivet utskjelt og stemplet som et demokratisk problem. Støre skryter det opp i skyene.

- Jeg ønsker et sterkere og fornyet fagligpolitisk samarbeid, sier Støre.

Arbeidet mot sosial dumping fulgte han tett som statsråd, selv om det aldri var hans ansvar.

- Handlingsplanene vi jobbet fram var bygget på erfaringen folk hadde ute i det daglige arbeidsliv. Nå som jeg sitter i finanskomiteen, er disse kontaktene i fagbevegelsen en unik kilde til forståelse, sier Støre, som mener rolleforståelsen er helt klar:

- Vi jobber med politikken, de jobber med det faglige.

- Hvordan kom vi dit, at dette framstår som gammeldags, klamt og tett?

- Jeg tror det er en kombinasjon av to ting. Våre politiske motstandere har elsket å være imot det. De ser hvilken kraft det er. Så tror jeg også at vi må være ærlige å si at det bildet av at det skjer noe på toppen av Youngstorget skaper avstand, sier Støre.

En ny tid

Klimasaken heiser han som en av de aller viktigste.

Støre har markert seg som noe mer radikal i klimapolitikken enn forgjenger Stoltenberg. Han har tatt til orde for at Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) skal trekke seg ut av kull. Og han var tidlig ute i å markere sin skepsis til utvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Spørsmål om den norske karbonboblen og hvordan vi som en av verdens største produsenter av fossil energi skal meisle ut en ny klimapolitikk, «er et spørsmål for et helt eget intervju».

- Vi må finne balansen som ligger i at vi er en energinasjon med verdens høyeste andel fornybarressurs. Vi leverer gass til Europa produsert med minst mulig utslipp, og vi leverer ny teknologi. Samtidig vokser vi. Alt som vokser, bruker normalt mer energi. Kan vi snu den brøken? Det blir viktig, slår Støre fast overfor Dagsavisen.

22. juli

I Torggata henger norske «flagg», en kunstinstallasjon som har som ambisjon at vi skal tenke gjennom det norske. Vi ender opp på Youngstorget og ser Høyblokka, innestengt bak mosegrønne skjermvegger. Nær tre år etter at Anders Behring Breivik satte fra seg sin dødelige last er Regjeringskvartalet fortsatt delvis avstengt.

- Arbeiderpartiet har fortsatt en stor jobb å gjøre i å følge opp alle de av våre som ble rammet og lever med den tragedien i livene sine. Og alle andre, utenfor Ap, som gjør det samme. Å sørge for det inkluderende nærværet og omsorgen, det er prioritet nummer én, sier Støre.

Han deltok selv aktivt i krisearbeidet som fulgte etter terroristens påfølgende nådeløse massakre på Utøya.

- 22. juli er en så stor og fundamental dramatisk hendelse at jeg tenker at det ikke er fullt bearbeidet i landet vårt. Heller ikke i den politiske debatten. Uansett hvordan vi snur og vender på det, var det et gjennomtenkt og klart formulert politisk attentat. Det er så dramatisk og uvanlig at vi ikke egentlig har språk for det. Kanskje kommer det sigende når det går litt tid, sier Støre.

Støre har selv overlevd et terrorangrep, da han som utenriksminister befant seg i Afghanistan. 14. januar 2008 gikk terrorister til angrep med granater og skytevåpen på Serena hotell i Kabul. Den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.

- Har tanken på at et terrorangrep kan skje «på din vakt» påvirket din avveining av om du skulle ta på deg å bli Ap-leder og statsministerkandidat?

- Nei. Jeg har åtte år fra regjering hvor det meste skjedde, fra dette helt utrolig dramatiske i Norge, til dramatiske situasjoner ute. Dette er noe av det som kan møte deg. Og det er ingen annen bedre måte å håndtere det på enn demokratiet. Med alle sine skavanker.

irene.halvorsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen