Innenriks

Vil ikke ha lange barn

Norske foreldre vil ikke ha svært lange barn og søker medisinsk hjelp for å få stanset veksten.

Nå tas en ny andlingsmetode i bruk for å innfri ønsker om å stoppe barns vekst.

- Så langt er det blitt gitt hormonbehandling. Nå er vi i ferd med å etablere et nytt behandlingstilbud som innebærer at det gjøres et kirurgisk inngrep i vekstsonene rundt kneleddet, opplyser barnelege Anne Grethe Myhre ved Oslo universitetssykehus (OUS).

- Hvorfor endres behandlingen?

- Ettersom dette er behandling som gis til friske ungdommer, må vi ha fokus på eventuelle bivirkninger. Et kirurgisk inngrep vil ikke ha seneffekter slik som hormonbehandling kan ha, svarer Myhre.

- Kan den nye metoden påvirke antallet som får slik behandling?

- Det er vanskelig å si, men mitt inntrykk er at et kirurgisk inngrep kanskje framstår som mer avskrekkende enn det å ta medikamenter. Vi håper at antallet forblir på et veldig lavt nivå.

Ukjent antall

I prinsippet kan veksthemmende behandling gis ved hver eneste barneavdeling her til lands, opplyser Myhre. Hvor mange som får slik behandling er det dermed vanskelig å få oversikt over.

- Men det er vesentlig flere som får avslag enn behandling, påpeker barnelegen.

Pétur B. Júlíusson, leder av Vekststudien i Bergen, tror sykehusene får mellom 50 og 100 henvendelser i året fra barn og foreldre som ønsker veksthemmende behandling. Det anslo han i et intervju med Forskning.no i fjor.

- Både barn og foreldre kan ønske slik behandling, men som oftest er det snakk om foreldre som bekymrer seg for hvordan barnet skal få det som voksen, forteller Myhre.

- Hva må til før dere sier ja til behandling?

- Behandling kan bli vurdert når jenter estimeres til å få en slutthøyde på 185 centimeter eller mer, og når gutter estimeres til 205 centimeter eller høyere.

Reduserer høydekrav

Disse «kritiske» lengdene er på ingen måte hugget i stein. For en del år tilbake var grensen 180 centimeter for jenter, og før det var den ennå lavere. For gutter skjer det en motsatt utvikling, i og med den nye behandlingsmåten.

- Vi kan vurdere kirurgisk behandling for gutter som er estimert til å bli over 200 cm, opplyser Myhre.

- En reduksjon på 5 centimeter, altså?

- Ja, og forklaringen er at vurderingsgrensen da vil tilsvare et like stort avvik fra gjennomsnittshøyden for begge kjønn. Det synes vi er rimelig. Det er imidlertid langt færre gutter enn jenter som henvender seg til oss om dette, og det er også færre gutter enn jenter som får slik behandling.

- Ved hvilken alder gir dere denne behandlingen?

- Vi forholder oss til benalder ut i fra røntgenbilder. Kirurgisk behandling er kun aktuelt for jenter med benalder lavere enn 12 år og for gutter lavere enn 14 år. Uansett ønsker vi å behandle færrest mulig både kirurgisk og med hormoner. Ved OUS, Rikshospitalet, har vi behandlet 4-6 ungdommer per år i snitt, og antallet er avtakende.

- Vi snakker med ungdommene om hvordan de tror at høyden vil påvirke livskvaliteten deres. Vi er opptatt av å få tak i hva barnet selv tenker om høyden sin, og arbeider for at de skal få et godt selvbilde, forteller Myhre.

- Hva er det foreldrene frykter?

- De er bekymret for hvordan det blir for barnet som voksen, hvis det har en høyde som oppleves som uakseptabel. De er opptatt både av praktiske problemer og psykologiske problemer. Høyvokste foreldre har gjort seg noen erfaringer om hva som kan være vanskelig.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Opererer i kneet

Fram til nå har i all hovedsak østrogen og testosteron blitt benyttet til å begrense veksten hos henholdsvis jenter og gutter.

Nå er flere sykehus i ferd med å ta i bruk kirurgiske inngrep i stedet. Også Haukeland universitetssykehus i Bergen har begynt å benytte den nye veksthemmende metoden.

Seksjonsoverlege Eirik Vangsøy Hansen forklarer nærmere:

- Ved et inngrep går man inn med «kikkhullskirurgi» ved kneet og opererer på vekstsonene i de lange rørknoklene øverst på leggbeinet/skinnebeinet og nederst på lårbeinet. Det er en behandlingsmetode som er relativt ny her i landet, men i Sverige har de lengre erfaring. Vi baserer oss på denne svenske behandlingsmetoden. I Norge er det Rikshospitalet som har lengst erfaring. Her på Haukeland er dette et helt nystartet tilbud, første pasient ble operert i januar i år. Både gutter og jenter vil kunne bli tilbudt behandlingen, men så langt er det jenter som er behandlet her.

Mer fra Dagsavisen