Vil ikke ha butikk i velferden

Ingenting engasjerer mer enn de offentlige tjeneste, som berører alle deler av hverdagen vår, om det er barnet i barnehagen, mor som bor på sykehjem eller søpla vi trenger å få hentet.

En rykende fersk 200 siders rapport fra forskningsstiftelsen Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse, gjennomgår hva vi vet om virkningene av å konkurranseutsette offentlige tjenester.

Den viser blant annet at det har blitt mer konkurranseutsetting på alle områder, og at vi siden 2012 har blitt mindre positive til nettopp det.

* I 2012 var 45 prosent positivt innstilt til konkurranseutsetting.

* I 2018 er 34 prosent svært eller ganske positive.

Les også: – Ligg unna søpla vår, Høyre (Dagsavisen+)

Søppelkrise

Forskningssjef ved Fafo, Sissel Trygstad, forklarer hva som har skjedd.

– Andelen som er positive blir tydelig redusert i denne perioden, og det samme ser vi når vi bryter det ned på ulike tjenestetyper, sier forskningssjefen.

Det området hvor det er størst nedgang er renovasjon. Der er det en reduksjon på hele 20 prosentpoeng blant dem som er positive til konkurranseutsetting av renovasjon, viser rapporten.

– Det har nok sammenheng med at det har vært store problemer knyttet til søppelhåndteringen i Oslo, som ble satt ut på anbud, sier Trygstad.

Etter at Oslo fikk ny leverandør av renovasjonstjenester fra oktober 2016 fikk den nye leverandøren Veireno raskt store problemer med å få hentet avfallet. Allerede i februar 2017 opphevet kommunen kontrakten og overtok ansvaret selv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Blå skepsis

Fafo-gjennomgangen viser også at endringen er størst blant dem som svarer at de ville stemt Høyre eller Fremskrittspartiet dersom det var stortingsvalg i morgen.

– Det er fortsatt Frp- og Høyre-velgerne som er mest positive til konkurranseutsetting. Samtidig er det der tilbakegangen er størst. Det kan jo tenkes at det har blitt flere eksempler hvor det ikke har fungert så bra med private tilbydere av velferdstjenester, og at det har påvirket holdningene deres, sier forskningssjefen.

Les også: Oslo SV vil gjøre 11 private sykehjem kommunale. Se lista her

Sterk vekst

Et hovedfunn i rapporten er at andelen private kommersielle aktører i velferden har økt siden 2010 og fram til i dag, sier Fafo-forsker Jon Hippe, som er medforfatter på rapporten.

– Det at andelen private kommersielle vokser er interessant. Det ser og ut som at det blir større og færre aktører. Det er et paradoks at folk har blitt mindre positive til private i velferden i samme periode, sier Hippe.

De aller fleste velferdstjenester tilbys av kommunen og staten. De private aktørene har en liten andel. Veksten i kommersielle aktører er likevel tydelig på flere områder.

– Barnevern er et av områdene hvor veksten i kommersielle aktører har vært særlig stor. Mens i barnehagesektoren har private, både ideelle og kommersielle, gjort størst innhogg, sier Fafo-forskeren.

Der er de private aktørene faktisk omtrent like store som de kommunale.

Les også: Nilem får 50.000 mer i lønn når hun går fra privat til offentlig sykepleierjobb

Uvisst om kvalitet

Ifølge rapporten er det ikke grunnlag for å konkludere sikkert med at tjenestene blir bedre og billigere med private aktører. Det er nemlig ikke nok studier til å si noe entydig om kvalitet og kostnadsbesparelser, viser gjennomgangen Fafo har gjort.

– Det er rett og slett ikke grunnlag for en sikker konklusjon. Noen studier viser klare gevinster, mens andre viser negative virkninger. Her spriker de vitenskapelige studiene, sier Hippe.

Les også: – Oslo går i kommunistisk retning

Presser ned lønn

Det gjennomgangen imidlertid viser, er «en tydelig tendens til at private velferdsløsninger bidrar til å presse ned de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.»

– Det er også en del av årsakene til at de private har lavere kostnader, sier Hippe.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra LO.

– Velferdsstaten utfordres

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener denne rapporten viser at det er ingenting som tilsier at det offentlige sparer penger på å konkurranseutsette velferdstjenester.

– Jeg mener at velferdsstaten utfordres av kommersialisering og krefter som ønsker økt privat profitt fra drift av offentlig finansierte tjenester. Private aktører innen barnehage og barnevern, gis en lisens til å tjene penger på offentlig velferd og i prinsippet er denne lisensen evigvarende, sier Gabrielsen.

Han mener Dagbladets sak om barnehagekjeden Espira illustrerer hvordan de private tjener penger på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Dagbladet kunne denne uka avsløre at «Kunnskapsbarnehagene» i Espira-kjeden har innført ansettelsesstopp for fagarbeidere og pedagoger med høy ansiennitet, ifølge et internt dokument. Bakgrunnen skal være at de gjennomsnittlige lønnskostnadene hos de ansatte måtte reduseres.

Lønnsom barnehagedrift

I utarbeidelsen av denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomgått strukturtall fra SSB, og regnskapstall fra alle regnskapspliktige private aktører i Velferds-Norge. Samfunnsøkonom Emil Cappelen Bjøru ved Samfunnsøkonomisk analyse fant at det var spesielt høy lønnsomhet i barnehagesektoren.

I barnehagesektoren ble samlet sett om lag 20 prosent av årsresultatet gjennom ti år satt av til utbytte og konsernbidrag.

– Den høye lønnsomheten henger sammen med hvordan barnehagene finansieres. For å ikke forskjellsbehandle de private og kommunale barnehagene, får de like mye i tilskudd. Siden de private har lavere kostnader enn de kommunale, sitter de igjen med større lønnsomhet, forklarer Bjøru, som også kan si noe om hvorfor.

– Telemarksforskning har gjort en gjennomgang av dette som viser at de ordinære private barnehagene har i snitt lavere pensjonskostnader og bemanning enn de kommunale barnehagene.

Les også: Konkurranse for alle penga

Holdninger til konkurranseutsetting

* Barnehage er den eneste tjenesten flere mener er egnet for konkurranseutsetting. I 2017 (se merknad nederst) mente 34 prosent at tjenesten var egnet, mens i 2018 mente 41 prosent det samme.

* For renovasjon er oppslutningen redusert fra 62 prosent i 2012 til 42 prosent i 2018.

* For sykehjem er den redusert fra 41 prosent i 2012 til 33 prosent i 2017.

* For videregående skole fra 37 prosent i 2012 til 28 prosent i 2018.

* Når det gjelder konkurranseutsetting av grunnskoler, er det omtrent samme nivå i 2018 som det var i 2012

Merknad: For konkurranseutsetting av barnehagetjenesten er det det ikke gjort målinger lenger tilbake enn 2017.

Om rapporten

* På oppdrag fra LO har Fafo og Samfunns­økonomisk ana­lyse utarbeidet en ny rapport om ideelle og kommersielle tilbydere av velferdstjenester.

* Her har de gjenngått vitenskaplige studier på området, analysert regnskapsdata og sammenstilt befolkningsundersøkelsen Fafo gjennomførte i 2012, 2017 og i 2018.

* Befolknings­under­søk­­elsene er gjennomført i perioder med ulik politisk styr­­­ing og der også konkurranseutsettingstakten har vari­­ert. Det er ikke nøy­aktig de samme spørs­mål­­­ene som er stilt i samtlige tre under­søkelser, men noen er like, noe som muliggjør å følge en eventuell holdningsendring. over tid.