Innenriks

Vil ha reisende «innsatsstyrke»

RADIKALISERING: Shahzad Rana i Kriminalitetsforebyggende råd foreslår at det lages en reisende «innsatsstyrke» for å bistå kommunene med å reintegrere fremmed­krigere og hindre ­rekruttering til voldelig ekstremisme.

Arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme spesielt skal styrkes, går det fram av Solberg-regjeringens statsbudsjett. Men det konkretiseres ikke hvordan denne krevende jobben skal gjøres, hvem som skal ha ansvaret for å spre kunnskap om denne formen for kriminalitet - og det følger ingen penger med.

- Få kommuner i dag har forutsetninger for eller kompetanse til å ivareta den rollen de forventes å ta, sier ­Shahzad Rana, rådsleder i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

- Jeg pleier å si at penger alene er ikke formelen på et godt prosjekt. Men er prosjektet godt, er jeg sikker på at vi vil finne midlene. I tillegg er det mulig at kompetansen allerede finnes, men den må samles på tvers av kommunegrenser og politidistrikt. Rekruttering til voldelig ekstremisme følger ikke disse grensene, det skjer blant annet på sosiale medier, sier Rana.

Les også: - De er ikke ideologisk motivert

Innsatsstyrke

Han foreslås at det lages en «task force» - en reisende innsatsgruppe av personer med kjennskap til:

* Miljøene.

* Hva som har radikalisert unge menn og kvinner.

* Hva som skal til for å få dem ut.

- «Task force»-en skal bistå kommuner som trenger hjelp, med å bygge den opp innen etablerte strukturer og gjennom SLT-modellen (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, jou. anm.), i de kommunene hvor det finnes SLT-koordinatorer, sier Rana.

Han mener innsatsstyrken for eksempel kan bestå av forebyggende politi, ungdomsarbeidere, sosialarbeidere og frivillige som både har sett ungdom bli rekruttert til voldsforherligende grupper som Profetens Ummah, som har ungdom i kommunen sin som allerede har reist til Syria og Irak og sluttet seg til IS - og som har hindret flere i å reise. Slik som i Bærum kommune.

Les også:

Ordner ikke seg selv

- Det er en stor svakhet at det forebyggende kriminalitetsarbeidet generelt, og forebygging av radikalisering og ­voldelig ekstremisme spesielt, blir behandlet som noe som ordner seg selv. Dette er en tankegang både handlingsplanen mot voldelig ekstremisme, som ble lagt fram i juni, og det siste statsbudsjettet befester, sier Rana.

- Det brukes ord som «lokalt, tverrfaglig samordning og kunnskap». Men dette er ikke noe barnevern, skole og helsetjenesten i den enkelte kommunen automatisk har kunnskaper om. Heller ikke hvordan de skal møte traumatiserte, unge menn som kommer hjem fra en brutal og blodig krig. Så lenge vi er redde for at disse kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i Norge, er vi nødt til å satse på å reintegrere dem. Og vi må hindre at potensielle nye fremmedkrigere reiser. Her er gode rolle­modeller av avgjørende betydning, sier Rana.

Terrorforsker Thomas Hegghammer har tidligere tatt til orde for at fokuset i tida framover må være på reintegrering av fremmedkrigere, framfor tiltak som kan forebygge rekruttering. Han mener det største terroristpotensialet allerede har reist.

Les også:

Advart i tre år

Allerede for mer enn to år siden tok KRÅD opp behovet for å gjøre kommunene bedre rustet i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Politiets sikkerhets­tjeneste (PST) har siden høsten 2012 advart mot rekruttering til voldelig islamisme. Det samme har Dagsavisen og en rekke andre toneangivende medier.

PST har nå tallfestet at minst ti norske fremmedkrigere er drept i Syria, minst 30 er der ennå og 20 har kommet tilbake. To av dem skal være i ledelsen i terrororganisasjonen IS.

I slutten av september ble det klart at det var en 60 år gammel trebarnsfar fra Halden som gjennomførte et selvmordsangrep i Somalia der minst åtte mennesker og han selv ble drept.­ ­Tidligere i år ble det kjent at en 23 år gammel norsksomalier fra Larvik deltok i et terrorangrep på et kjøpesenter i Kenya. Angrepet tok livet av minst 60 mennesker.

- Det haster å få på plass lokale virkemidler for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland i et intervju med Aftenposten for to uker siden.

Områdedirektør Helge Eide i Kommunenes Sentralforbund sa at det er «hinsides urimelig å tro eller forvente at enhver kommune er bygget opp for å takle dette».

Urealistiske forventninger

Spesialrådgiver Yngve Carlsson forsket på 90-tallet på høyreekstreme miljøer. I et intervju med Kommunal Rapport sa Carlsson at PST og regjeringen har urealistiske forventninger til hva kommunene kan gjøre for å hindre nordmenn som radikaliseres på nett og gjennom globale nettverk, i å bli krigere for ekstreme islamistiske grupper.

- Dette er mye vanskeligere enn det var å gripe inn mot høyre­ekstreme gutter som var godt synlige i det offentlige rom gjennom aggressiv atferd, sa Carlsson.

Den gang bidro staten med ekstra penger til utsatte kommuner. Aksjonsplan mot rasisme i Brumunddal fikk 13 millioner kroner i 1991.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen