Vil ha meldeplikt om våpenfare

I en høringsuttalelse til den nye våpenloven argumenterer legeforeningen mot at leger, psykologer og optikere skal pålegges en plikt til å melde fra til politiet når de behandler pasienter som ikke oppfyller helsekravene til å inneha våpen.

Meldeplikt for helsepersonell er ett av de nye tiltakene som foreslås når den 50 år gamle loven om skytevåpen og ammunisjon skal revideres. I tillegg til meldeplikt for helsepersonell foreslår våpenlovutvalget blant annet at det innføres et krav om legeerklæring for førstegangskjøpere av våpen og at andre medlemmer i husstanden må bekrefte at de er kjent med søknaden.

Prinsipiell motstand

Legeforeningen argumenterer delvis prinsipielt mot en meldeplikt som kan få følger for pasient-lege forholdet. Det er et grunnleggende hensyn i helsetjenesten at pasienter skal kunne søke helsehjelp for en tilstand uten å frykte urettmessige sanksjoner, påpeker legeforeningen.

Legene mener våpentillatelser heller bør vurderes når våpeneier kommer i kontakt med politiet på grunn av vold, trusler, krisesenteropphold, besøksforbud og vold i nære relasjoner. Legeforeningen viser til at uønsket bruk av våpen skjer i akutt rus, akutt sykdomsutbrudd eller akutte kriser, og er vanskeligere å forutsi enn vedvarende diagnoser.

Umulig å forutse

Norsk psykologisk forening er ikke motstander av meldeplikten som sådan, men mener at en diagnose for psykisk lidelse ikke kan være avgjørende i vurderingen for hvem som skal ha rett til å eie våpen.

Psykologene viser blant annet til det såkalte Olsen-utvalget som i 2010 gikk gjennom drap i Norge i årene 2004-2009. Utvalget konkluderte med at det ikke er mulig å forutsi hvem som dreper. Når andre risikofaktorer som rusmiddelbruk tas med, er ikke personer med psykiske lidelser overrepresentert i drapsstatistikken. Foreningen ser også problemer med å liste opp hvilke diagnoser som skal stanse våpenkjøp og viser til at store pasientgrupper kan bli stigmatisert.

Omfattende

Helsedirektoratet ser problemer ved å innføre en meldeplikt for helsepersonell. Det forutsetter en systematisk og omfattende sjekking mot våpenregisteret for store pasientgrupper.

– Dette er en vanskelig og krevende oppgave, og det bør beskrives tydelig hva som forventes av hvilke behandlere i hvilke situasjoner, skriver Helsedirektoratet.

Personvern

Flere av høringsinstansene peker på uheldige sider ved at flere får tilgang til våpenregisteret. En gjennomgang Datatilsynet gjorde i 2008 viste store mangler i våpenregisteret og tilsynet konkluderte med at personvernreglene ikke blir fulgt på en god nok måte.

– Det er etter tilsynets vurdering særlig problematisk dersom det pålegges meldeplikt for personer som ikke selv har tilgang til opplysninger om hvem som er registrert i våpenregisteret, skriver Datatilsynet.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening argumenterer på sin side for at det bør være innsyn i hvem som eier våpen i Norge. Av våpenlovutredningen går det fram at det er 1,23 millioner registrerte private skytevåpen i Norge fordelt på nesten en halv million nordmenn.

Både presseorganisasjonene og politihøyskolen viser til at det fortrinnsvis er ulovlige skytevåpen som benyttes i kriminalitet, og at våpenloven skal regulere de lovlige våpnene i Norge.