Vil ha lokale ombud

Barnehagesektoren trenger en vaktbikkje, mener to av kvinnene bak «Foreldreopprøret 2018».

 

– Vi trenger noen som kan tale barnas sak, og som sørger for at barnas beste alltid er et grunnlegende hensyn i lokale saker som angår barn, sier Caroline Omberg til Dagsavisen.

Hun er initiativtakeren bak Facebook-gruppa «Foreldreopprøret 2018», som til nå har samlet flere nesten 23.000 medlemmer. Sammen med Christina Grefsrud-Halvorsen var hun mandag på et møte i Kunnskapsdepartementet, for å diskutere hvordan barns beste kan ivaretas lokalt.

Blant forslagene de to kommer med, er et lokalt barneombud i alle landets kommuner.

– Vi har hatt kontakt med foreldre, ansatte og styrere i barnehager. Mange gir uttrykk for at de ikke vet hvor de skal gå når de har bekymringer. Derfor mener vi at dette er en sektor som trenger et uavhengig tilsynsorgan - en slags vaktbikkje, sier Grefsrud-Halvorsen.

Les også: Foreldre går til barnehagestreik

Trenger en tillitsperson

Foreldreopprøret ble opprettet i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet foreslo en lovfestet bemanningsnorm for barnehager. I forkant av at loven ble vedtatt 31. mai i år, skrev 27.000 foreldre under på et opprop der de gjorde det klart at de mente loven ikke holdt mål.

– Nå må vi forholde oss til at loven er vedtatt. Vi har fått beskjed om å påvirke lokalt. Derfor tar vi det til neste skritt, og sier at vi trenger en reell mulighet til å påvirke lokalt. Vi trenger en tillitsperson å gå til, når vi ser at forholdene ikke er tilstrekkelige. sier Omberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Les også: Ordfører: - Stortinget gjør utålelige inngrep

Fokus på de første årene

Hun ser for seg at et slikt ombud skal ha hovedfokus på barnets fem første leveår.

– Alle fagfolk som har uttalt seg i denne saken er veldig tydelige på at det er de fem første leveårene som er de aller mest skjøre i et menneskeliv. De påvirker livskvaliteten til mennesket livet ut. Likevel har barnehagen blitt nedprioritert: Det er ikke lenge siden vi kalte barnehageansatte for tanter, og trodde at de drev med barnepass, sier Omberg.

Hun viser til at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) gjentatte ganger har uttalt at bemanningsnormen kun er en minimumsnorm, og at eiere og kommuner står fritt til å bemanne ytterligere.

– Når kommunene står fritt til å bestemme hvordan de ønsker å ivareta barna, er barna i stor grad prisgitt lokalpolitikernes prioriteringer. De er også prisgitt foreldrenes politiske engasjement. Da har ikke alle norske barn like rettigheter, mener Omberg.

Les også: Vil vekke foreldrene gjennom Facebook-aksjon

Frykter for jobbene

Grefsrud-Halvorsen og Omberg forteller at de har blitt kontakt av flere barnehageansatte som ikke tør å uttale seg om forholdene på sin arbeidsplass.

– Vi får signaler om at de frykter for jobbene sine, dersom de opponerer. Da er det heller ikke så lett for dem å melde fra om dårlige forhold sier Grefsrud-Halvorsen.

Hun får støtte fra Omberg, som legger til:

– Alle som driver med omsorg av barn er bundet av FNs barnekonvensjon. Den slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Men vi ser at mange av de som driver barnehager, splittes i lojalitet: Skal jeg være lojal mot barnets beste, eller mot sjefen min?

Grefsrud-Halvorsen mener det å etablere et lokalt barneombud kan sende et viktig signal.

– Vi vil vite at det er forsvarlige forhold som råder, sier hun.

Les også: Vil vekke foreldre gjennom stor Facebook-aksjon

Hun legger til at det bør følge friske midler med en eventuell opprettelse av ombuds-stillinger: Det må ikke tas fra barnehagebudsjettene, sier hun.

– Et ombud i hver kommune vil utgjøre over 400 ombud til sammen. Det vil kreve mye midler?

– Da kan det være en mulighet å ha et felles ombud for noen kommuner. Hovedsaken er at det må være et lavterskeltilbud i nærheten av brukeren, sier Grefsrud-Halvorsen.

Les også: På tide med et opprør i sandkassa