Vil ha flere minoriteter på Stortinget

Likestillingsministeren er svært bekymret over at så få politikere med minoritetsbakgrunn når opp i partienes nominasjonsprosesser. Fra neste høst står Stortinget nok en gang i fare for å bli svært lite representativt for Norges befolkning.

– Nå er ikke nominasjonsprosessene ferdige, og dette er partienes ansvar. Men det er helt klart at det er viktig å ha folk med minoritetsbakgrunn på Stortinget, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) til Dagsavisen.

I Lille i Frankrike i går talte hun til europeiske likestillingsministere om den norske suksesshistorien med kvotering av kvinner – nå sist inn i styrene til norske allmennaksjeselskap (ASA).

Kvinner først

I Norge har kvinners inntog i politikk og næringsliv blitt forsert nettopp ved hjelp av kvoteringsregler. Men Huitfeldt tviler på om kvotering er løsningen for å få minoritetsmenn og – kvinner opp og fram.

– Det er vanskelig med kvotering når noen fylkespartier har én representant på Stortinget. Vi har derfor ikke sett det som egnet virkemiddel. Men jeg tror det er viktig med en mer bevisst holdning, sier Huitfeldt.

Hun tror ikke at Stortinget neste høst blir «helhvitt», ettersom hun regner det for sikkert at Hadia Tajik, som er foreslått på sjetteplass på Oslo Aps stortingsliste, kommer inn.

At minoritetene er dårlig representert, er det likevel ingen tvil om.

– Vi er ikke kommet langt nok på Stortinget, det er helt åpenbart. Men om vi ser på lokaldemokratiet er vi kommet et stykke på vei. I kommunestyrer og fylkesting er minoriteter mye bedre representert. Det er viktig fordi det bidrar til legitimitet, sier Huitfeldt.

Alle bør bestemme

Mens det i stortingsvalg er partiene som bestemmer listene, kan velgerne kumulere representanter på kommune- og fylkestingslistene.

At så få får være med å bestemme ved stortingsvalg, er noe av grunnen til at det er så få minoritetspolitikere på Stortinget, tror tidligere Ap-statsråd Hallvar Bakke. Han tar til orde for at alle velgere skal kunne kumulere én person hver på partienes lister.

– Det er ingen tvil om at personvalg vil gjøre det lettere å få inn minoritetsrepresentanter på Stortinget, sier Bakke.

I dag har rundt ti prosent av Norges befolkning ikke-vestlig bakgrunn.

Mer demokratisk

Hallvard Bakke påpeker at bare to prosent av velgerne deltar i partienes nominasjonsprosess.

– Hvis velgerne i stedet kan krysse av for den kandidaten de helst vil ha, kunne man få valgt inn flere minoritetsrepresentanter. I hvert fall hos partier som har flere enn én sikker kandidat, sier Bakke.

I 2003 stemte Ap, SV og Frp mot forslaget fra valglovkommisjonen om å åpne for personstemmer ved stortingsvalg. SV var blant annet bekymret over at hensynene til kjønn, alder, etnisitet og geografi ikke ville bli lagt vekt på av velgerne.

– Men det er ikke noe problem i fylkestingsvalg. Det har vist seg at ikke så mange bruker retten. Men de bør ha den, mener Bakke. – Det vil ikke bli store endringer. Det blir ingen revolusjon, men det blir mer demokratisk, og det blir lettere å velge inn minoritetspolitikere.