Vil ha færre vitner i rettssaker

Både dommere og påtalemyndigheten mener for mange rettssaker tar for lang tid. Det er kostbart og skaper ventetid.

60 vitner

I den fire uker lange Vågå-saken mot Ap-ordfører Rune Øygard, har hans advokat Mette Yvonne Larsen stevnet ca. 30 vitner, mange av dem karaktervitner for Øygard. Totalt har partene stevnet 60 vitner. Det er bare en av mange rettssaker der det føres svært mange vitner i norske rettssaler. I terrorrettssaken, som varte i 10 uker, stevnet aktoratet i utgangspunktet 99 vitner, mens forsvaret hadde rundt 30 da saken startet.

Relevante?

– Det er 60 vitner i saken, men kun to personer som vet sannheten, sa nestleder i dommerforeningen Ingjerd Thune om Vågå-saken da Dommerforeningen og Riksadvokaten nylig møtte Stortingets justiskomité i en høring om neste års budsjett, ble temaet tatt opp. Og partene var enige om at det er et behov for en sterkere styring i retten.

– Vi ble spurt om det kunne bli bedre styring av rettssaker, en raskere avvikling. Svaret fra meg var at det er aktoratet og forsvaret som best vet hva som er nødvendig av vitner. Dommerne kjenner ikke saken før den blir presentert under hovedforhandlingen. Aktor og forsvarer er nærmest til å vurdere antall vitner. Men underveis blir saken opplyst, og da kan retten ta opp med aktor og forsvarer om man trenger å bruke alle vitnene, eller om det bør føres færre eller flere vitner. Det kan gå begge veier, sier Ingjerd Thune til Dagsavisen.

Dommerne må følge med

Under høringen mente både Riksadvokaten og Dommerforeningen at det er muligheter og behov for å styre strammere i domstolene.

– Hva kan gjøres for å få retten mer effektiv?

– Det må være en grundig vurdering. Det er kryssende hensyn, hensyn til sakens opplysning og hensyn til en effektiv saksavvikling. Dommerne må aktivt følge med og styre saken, og ha en dialog med aktørene om hva som er nødvendig å føre av vitner og øvrig bevistilførsel, sier dommer Ingjerd Thune.

– Er de mulig å begrense antall vitner?

– Det blir en vurdering som aktor, forsvarer og dommeren må gjøre, sier Ingjerd Thune til Dagsavisen.

Kan spare mye

Advokat Harald Stabell var ekspertkommentator under 22. juli-rettssaken, har advokatkontoret sitt på forsvarerbenken i Vågå-saken, og er forsvarer i saken mot den tiltalte i den omfattende folkemordsaken fra Rwanda som nå pågår i Oslo tingrett.

Også han ønsker en strammere styring i retten.

– Jeg synes vi har diskutert dette bestandig. Her ligger det store gevinster, både økonomisk og saksbehandlingsmessig. Det er kjempekøer for domstolene, og mye kunne vært gjort for å kutte ned på større saker som bruker for lang tid. Det er i mange tilfeller mulig uten at det går ut over rettssikkerheten, sier Stabell til Dagsavisen.

Han understreker at han kommenterer kun på generelt grunnlag.

– Også tida man bruker på hvert enkelt vitne har betydning, men antallet slår vesentlig ut i større saker, og blir avgjørende for hvor lang saken blir. Alle partene må være dette bevisst hele tida, sier Stabell.

Ta ansvar

Leder i advokatforeningen, Erik Keiserud, trekker fram styringen under selve rettssaken.

– Dommerne, særlig i straffesaker, har lite kjennskap til saken på forhånd. Derfor er det vanskelig å ta stilling til om man skal nekte et vitne ført eller ikke. Men både straffeprosessloven og tvisteloven gir dommeren adgang til å styre bevisføringen, og når man er kommet et stykke på vei i saken, vil dommeren lettere kunne gjøre det. Det er mulig med en noe strammere styring enn det man ser i praksis i dag, sier Erik Keiserud.

I dag kan en straffesak vare i mange uker, og en rekke vitner blir ført, både fra forsvarets og aktoratets side.

– Utgangspunktet må likevel være at når en prosessfullmektig eller forsvarer finner det nødvendig å føre vitner, er det ut fra en saklig vurdering. Ingen fører vitner bare for å ha vitner. Samtidig må prosessfullmektig eller forsvarer sørge for at saken blir gjennomført innenfor de rammer som er fastsatt. I praksis må advokaten være økonomisk med bruk av vitner, og sikre seg at det er det som er viktig for saken kommer fram, legger han til.

tom.vestreng@dagsavisen.no