Vil ha europeisk samling for å sende flyktninger hjem

EU-landene er enige om å gi 160.000 flyktninger og migranter som har kommet til Hellas og Italia, mulighet til å søke om asyl i andre land innen september. Ferske tall fra EU viser at Europa er langt fra å nå målet innen fristen:

* Foreløpig er det kun i underkant av 27.000 som er relokalisert fra Italia og Hellas.

* Det vil si at det er 133.000 som ikke er relokalisert.

Så langt er det tatt ansvar for 44.000 av disse, gjennom nasjonale vedtak.

Les også: Støre avviser ekstra asylkvote fra Italia

– Må returneres

Norge har frivillig tatt imot sin kvote på 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia. Men regjeringens samarbeidspartier er blant dem som mener Norge bør gjøre mer.

Kristelig Folkeparti har vedtatt at Norge skal forplikte seg til å ta imot langt flere asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram.

Det vil ikke statsminister Erna Solberg (H) gjøre. Det forklarer hun slik:

– Fordi relokaliseringsmekanismen er en mekanisme som skal være for dem som har stor sannsynlighet for å få opphold. Det er veldig få av dem som kommer til Italia som har det, sier Solberg og legger til:

– Det kommer mange migranter som ikke har et flyktningbehov for øyeblikket. Det vi trenger er en samling i Europa for hvordan vi får til uttransporteringen av flyktninger som kommer, og returnere dem tilbake til hjemmene sine. Da er ikke relokaliseringsmekanisme en reell mekanisme å ha.

De fleste som kommer til Italia nå flykter gjennom Libya og over Middelhavet. En omdiskutert løsning som er luftet er at EU får i stand en avtale med Libya, etter modell fra Tyrkia-avtalen. Den går ut på at Tyrkia tar tilbake de fleste av dem som blir tatt mens de krysser Egeerhavet, mot at EU gir bistand til flyktningleirer i Tyrkia og gir tyrkere visumfri adgang til Unionen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Italia presset

Det rapporteres om at 100.000 mennesker har flyktet til Italia mellom januar og juni. Det søreuropeiske landet har sett en nedgang i det siste. Ankomstene til Italia fra Nord-Afrika var femti prosent lavere i juli i år enn juli i fjor, og tallene for august ser ut til å bli enda lavere, skriver Reuters. Men Italia sliter allerede med de 181.000 migrantene som kom til landet i fjor, samt de mange som kom i toppåret året før.

I forrige uke ble det sammenstøt mellom demonstrerende flyktninger og politiet, som brukte vannkanoner mot demonstrantene, skriver den britiske avisen The Guardian.

Mandag var det møte om flyktningsituasjonen mellom Italias innenriksminister Marco Minniti, den franske statsministeren Emmanuel Macron, hans kollegaer i Spania og Tyskland og innenriksministrene fra Libya, Niger, Mali og Tsjad.

Les også: Endrer rute, ser til Spania

Også Ap har sagt nei

Heller ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ta imot en ekstra asylkvote fra Italia.

På spørsmål om dette fra NTB har Støre svart med å vise til flyktningforliket fra 2015 og Norges løfte om å ta imot totalt 8.000 kvoteflyktninger over tre år. Først når denne innsatsen er fullført og evaluert, bør Norge vurdere å påta seg nye tall, mener han.

– Jeg mener Norge skal stå ved det vi har forpliktet oss til overfor EU, og at vi skal gjennomføre det vi ble enige om for litt over to år siden om å ta imot kvoteflyktninger i 2015, 2016 og 2017. Vi må gjøre det ferdig på en ryddig måte før vi vurderer nye tall, sier Støre til NTB.

Støre snakker her om en annen kategori flyktninger enn de tidligere nevnte 160.000. Kvoteflyktningene fordeles gjennom FN, og har innvilget flyktningstatus.

– Flere land bør ta imot

Når det gjelder kvoteflyktninger så er regjeringen og samarbeidspartienes politikk at man skal ta imot flyktninger som lett kan integreres i Norge.

– I tillegg har vi hatt en særlig kvote for personer som har store fysiske og psykiske problemer. Vi er et av de landene som tar imot flest som har store utfordringer i livene sine helsemessig, presiserer statsministeren.

– Er det grunnlag for å øke akkurat denne kvoten med sårbare flyktninger?

– Jeg mener vi har økt. Og vi er et av de landene som tar imot mest, så tenker jeg at kanskje flere land bør ta imot kvoteflyktninger. Jeg synes flere land burde ta imot FNs kvoteflyktninger framover, sier Solberg.