Innenriks

Vil ha europeisk FBI

Lederen i Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, ønsker seg et europeisk politi etter modell av USAs FBI.

Bilde 1 av 2

Europabevegelsens Jan Erik Grindheim mener et tettere politisamarbeid er nødvendig for å bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet.

– Man kan ikke lenger se på kriminalitet som et nasjonalt fenomen. Det er blitt et globalt fenomen som vi må løse i fellesskap i Europa, sier Grindheim.

I et intervju i årboka til Nei til EU tar han til orde for et europeisk overstatlig politi etter modell av USAs føderale politi, FBI.

– Vi må fortsatt ha et lokalt og nasjonalt politi, men jeg ser for meg et fellespoliti som har et sentralt hovedkvarter med en felles kommandosentral og utplasserte enheter i større byer, sier Grindheim.

LES OGSÅ: Slår til mot smuglerne

Hele EØS-området

Grindheim ser for seg at et felles EU-politi må ha myndighet over hele EØS-området. Dermed ville Norge også bli omfattet av dette. Han mener et slikt politi kan ha sin maktbasis nedfelt i EU-traktaten, slik EU-domstolen har.

– Denne politistyrken må ha en sentral enhet med utøvende makt. Det er her mye av motstanden fra EU-landene vil komme. I dag har ikke dagens europeiske politi, Europol, noen utøvende makt. De kan ikke arrestere mistenkte eller handle som vanlig politi, uten at medlemsstaten der arrestasjonen skal skje, sier ja til det.

Dagens europeiske politi baserer seg på raskest mulig informasjonsutveksling, sofistikert etterforskning, koordinering, kunnskapsutvikling og trening. Men en felles europeisk politistyrke, etter modell av FBI, må kunne handle på eget initiativ uavhengig av autorisasjon fra medlemsstatene, mener han.

Kathrine Kleveland, som er leder i Nei til EU, er uenig med Grindheim.

– Sett fra Norges side har vi ikke noe behov for et overnasjonalt, europeisk FBI. Selv om vi står utenfor EU, har vi det politisamarbeidet vi trenger, sier Kleveland og trekker fram Interpol, Europol, Schengen-samarbeidet, Frontex, Østersjøsamarbeidet og det nordiske samarbeidet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grensekontroll

I går holdt danskene folkeavstemning om forholdet til EUs politisamarbeid. Bakgrunnen er at de har unntak fra deler av EUs justis- og politisamarbeid etter at de i 1992 sa nei til Maastricht-avtalen. Folkeavstemningen i går handlet om hvorvidt forbeholdet skulle erstattes med en tilvalgsordning. Det vil gi danskene mulighet til å delta på noen av samarbeidsområdene innen justis fra sak til sak.

– Stadig flere EU-land, og nå også Norge og Sverige, har gjeninnført ulike former for grensekontroll blant annet for å begrense flyktningstrømmen. Hva synes du om det?

– Jeg synes det er veldig trist. I det europeiske og nordiske samarbeidet har passfrihet og frihet fra kontroll vært en viktig del av utviklingen av fellesskapet og det indre markedet. Jeg vil at mennesker skal kunne flytte dit de har lyst, sier Grindheim til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Storaksjon mot barneovergrep

Mer fra Dagsavisen