Vil ha egen krisepakke til sårbare grupper: – På tide å hjelpe dem som hjelper

Frivillige helseorganisasjoner ber politikerne komme på banen med en egen krisepakke til sårbare grupper. Komitéleder Geir Jørgen Bekkevold (Krf) i helse- og omsorgskomiteen ser optimistisk på muligheten.

Mennesker som var sårbare før koronakrisa, blir gjennomgående mer sårbare under krisa, sa Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre til Dagsavisen i forrige uke. 

Støre og Arbeiderpartiet vil ha på plass en folkehelsepakke, men i motsetning til mange av de andre krisepakkene som er lagt fram den siste tida, skal den ikke være midlertidig. Tiltak rettet inn mot frivillighetssektoren er blant forslagene fra partiet.

Støre får støtte av Stiftelsen Dam, som sammen med flere organisasjoner nå etterlyser en egen krisepakke til risikogruppene. 

– Felles for organisasjonene og oss er at vi ser et enormt behov nå for å brette opp ermene og ta i et tak. Det har helsefrivilligheten gjort, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen i Stiftelsen Dam til Dagsavisen.

I en felles uttalelse fra Stiftelsen Dam, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse og funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ber de politikerne komme på banen. Uttalelsen ble tidligere i uka oversendt helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne. 

– Det som trengs er omstillingsmidler til organisasjonene for å lage gode og innovative opplegg for de sårbare gruppene, slik at de kan delta i samfunnet på en bedre måte, få bedre behandling og et bedre tilbud. Viljen og ideene er der, sier Lillehagen. 

Stiftelsen Dam gir penger til helse- og forskningsprosjekter, og har 38 medlemsorganisasjoner. 

Generalsekretær Hans Christian Lillehagen i Stiftelsen Dam. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Les også: – Vi kan ikke stole på tallene, verken da eller nå (+)

Snart tomt

Stiftelsen satte tidlig av 20 millioner kroner til koronarelaterte tiltak. Organisasjoner kunne søke om støtte, og i løpet av kort tid mottok de rundt 200 søknader.

Flere har i april fått bevilget støtte til ulike digitale informasjonskampanjer og rådgivning. Blant dem er Mental Helse Ungdom, som har fått støtte til å utvide samtaletilbudet sitt under koronapandemien. Diabetesforbundet får støtte til informasjonsformidling og psykologiske støttesamtaler, og Redd Barna og tjenesten bydelsmødrene har fått nye midler. Bydelsmødrene er frivillige kvinner som snakker mange språk, og som blant annet kan hjelpe med å forstå myndighetenes informasjon om korona.

Nå er kassa snart tom, og stiftelsen ber politikerne bevilge 200 millioner kroner for å møte behovet. Flere organisasjoner står nesten uten inntekter, samtidig som det er stort behov for tjenestene de tilbyr, ifølge Lillehagen.

Han mener det er god samfunnsøkonomi å satse på de sårbare gruppene, og sier det også vil ruste Norge bedre for framtida.

– Det er et akutt behov akkurat nå, samtidig vet vi at de sårbare gruppene er de som vil måtte være hjemme lengst når den gradvise åpningen av samfunnet starter. Det vil koste samfunnet dyrt å ikke få på plass gode løsninger for disse allerede nå, fortsetter Lillehagen. 

Beskjeden til politikerne er klar:

– Jeg vil si at det er på tide å hjelpe dem som hjelper. Politikerne er de første til å applaudere gode tiltak i frivilligheten, men det skjer ikke i et vakuum. Vi trenger en håndsrekning i denne fasen, sier Lillehagen, som legger til at han har veldig tro på Arbeiderpartiet etter Støres utspill om en folkehelsepakke. 

– Jeg har store forventninger til hva de sier, legger han til.

Les også: Støre: – Vi må redde mennesker fra å gå til grunne

Er positive

Helseminister Bent Høie (H) sa før påske til NRK at han «absolutt» kunne samarbeide med Støre for å sikre at den neste store pakka er en folkehelsepakke. Dagsavisen har forsøkt å få et intervju med Høie i denne saken, uten å lykkes. 

Også helsedepartementet har fått tilsendt utspillet fra Stiftelsen Dam, ifølge komiteleder Geir Jørgen Bekkevold (Krf) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han har sansen for initativet organisasjonene tar. 

– Det at disse helseorganisasjonene ser muligheten for at de kan kaste seg rundt, være innovative og fremme omstilling og digitalisering for disse gruppene, har jeg veldig sansen for, sier Bekkevold til Dagsavisen. 

Geir Jørgen Bekkevold avbildet på Kristelig Folkepartis landsmøte i 2019. Foto: Carina Johansen/NTB scanpix

Han håper det offentlige også kan stille med midler til organisasjonene. Det kan skje i en framtidig krisepakke, eller i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det kan også være behov for noe tidligere, men det må de se nærmere på, fortsetter Bekkevold. 

– Det viktigste organisasjonene nå kan få av beskjed, er at jeg er veldig glad for det de har spilt inn, og vil støtte det i min dialog med departementet, legger han til. 

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+) 

Opp til departementet

Flere av tiltakene frivillige helseorganisasjoner foreslår, vil ikke nødvendigvis bare kunne vare gjennom koronakrisa. 

– Det er tiltak og omstilling vi også vil ha glede av etter krisa. Her er det utløst mye kreativitet, som jeg mener vi fra regjeringens side bare må applaudere, sier Bekkevold. 

Komitelederen vil diskutere utspillet fra Stiftelsen Dam og de andre organisasjonene med helseministeren. 

– Jeg opplever at det er et lydhørt departementet som også gjerne ser positive tiltak knyttet til disse gruppene. Så jeg er optimist med tanke på å få til noe, sier Bekkevold. 

Summen på 200 millioner kroner som organisasjonene legger fram i utspillet, er det enn så lenge for tidlig å si noe om, fortsetter han. 

Lillehagen i Stiftelsen Dam sier de forventer at Stortinget slutter opp om helsefrivillighetens innsats. 

– Vi vet at Bekkevold har et sterkt engasjement for frivilligheten. Nå er det viktig at han bruker det engasjementet inn mot egen regjering, slik helsefrivlligheten får den støtten som trengs, sier han. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen