Vil granske fraværsreglene

– Når en ansatt i Datatilsynet blir sykmeldt, kan ikke jeg kreve å få vite hvorfor slik de nye fraværsreglene i videregående skole åpner for, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet til Dagsavisen.

I rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet til skolene står det at fravær av helsegrunner i utgangspunktet må dokumenteres med legeerklæring «eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege eller psykolog, herunder Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk».

– I praksis betyr dette at skolen og lærerne får tilgang på mange flere helseopplysninger enn de har gjort tidligere. Når erklæringen i tillegg skal gis av den eleven har vært hos; enten det er psykolog, gynekolog eller ortoped, sier det seg selv at det kan komme fram opplysninger som eleven slett ikke ønsker at kontaktlærer eller rektor skal vite om, sier Bjørn Erik Thon.

Les også: Elever kan kjøpe legeattest på nett

Strammes inn

Datatilsynets direktør vil ikke ta stilling til lovligheten av de nye fraværsreglene, men sier likevel:

– Dette bryter med personvernet og er et brudd med prinsipper i personopplysningsloven. Vi vil nå ta en nærmere vurdering av saken, sier Bjørn Erik Thon.

Eirin Lauvset er seniorrådgiver i Datatilsynet. Hun peker på flere forhold det er grunn til å sette spørsmålstegn ved:

* Et avgjørende spørsmål i dagens Personopplysningslov er hva som er formålet med opplysningene det er snakk om. For tilfellet der målet er å redusere fravær, trenger skolen bare å vite at fraværet er gyldig – ikke hvor eleven har vært til konsultasjon eller behandling.

* Ungdom som har fylt 16 år har rett til konfidensialitet rundt egne helseopplysninger, ifølge Helse-, pasient- og brukerrettighetsloven. I praksis betyr det at de kan oppsøke ulik helsehjelp og skaffe prevensjon uten at foreldrene er informert. Med de nye fraværsreglene kan skolen kreve kjennskap til legebesøk selv ikke foreldrene har rett til å få vite om.

* Erklæringer er helseopplysninger kategorisert som sensitive personopplysninger som krever konfidensialitet og sterkere sikkerhetstiltak for oppbevaring. Med tusenvis av nye erklæringer er det grunn til bekymring. I 2013 og 2014 avdekket Datatilsynet store avvik i rutinene for lagring av personopplysninger i skolen.

* Fra 2018 er Norge bundet av EUs nye regler for personvern der såkalt «dataminimalisering» er et viktig prinsipp. I praksis vil det si at dersom du ikke trenger konkrete opplysninger lagret hos deg – skal du heller ikke ha dem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Detaljert bilde

– Loven har gitt 16-åringer en rett til privatliv skolene nå griper direkte inn i, noe som er svært betenkelig. Det gjør ikke saken bedre at det er kontaktlærer som får denne informasjonen. En helsesøster med taushetsplikt ville stilt seg noe annerledes, sier Eirin Lauvset i Datatilsynet.

Hun mener også at mengden av erklæringer som nå kreves fra elevene gjennom tre hele år, samlet sett vil kunne tegne et ganske detaljert bilde av elevenes psykiske og fysiske helse.

– Det store spørsmålet er hva skolene gjør med all denne informasjonen og hvem som får tilgang til den, sier hun.

Dagsavisen har bedt Utdanningsdirektoratet svare på om konsekvensen av de nye fraværsreglene er vurdert og veid opp mot eksisterende lover og regler, og i så fall på hvilket nivå i direktorat eller departement dette er gjort.

Avdelingsdirektør Hilde Austad svarer dette i en e-post til Dagsavisen:

– De nye bestemmelsene i fraværsreglene har ikke endret noe på hvordan skolene behandler sensitiv informasjon; herunder opplysninger om elevers helse. Hvordan skolene skal behandle sensitiv informasjon er regulert i både personopplysningsloven og arkivloven.

Les også: Eks-statsråd: – Fraværsregler er feil bruk av helsekroner

Svekker rettigheter

Videre skriver hun:

Både skoler og fylkeskommuner skal ha rutiner for håndtering av sensitiv informasjon.

Dette beroliger ikke på noen måte direktøren i Datatilsynet – tvert imot:

– Jeg regner med at direktoratet nå vil vurdere det de selv har vedtatt, og se med nye øyne på behovet for å kreve så detaljerte elevopplysninger, sier Bjørn Erik Thon.

– Hva tenker du om at skolen krever informasjon selv ikke foreldrene har rett på?

– Det er ulogisk og gir ikke mening. I tillegg svekker det rettigheter loven allerede har gitt ungdom over 16 år.

Debatt: Fraværsgrense løser ikke problemet