Innenriks

Vil gi alle 240.000 kroner årlig

Den økende automatiseringen av arbeidslivet er bare ett av mange gode argumenter for borgerlønn, mener Anja Askeland. I helga står hun i spissen for en konferanse om nettopp borgerlønn i Oslo.

Organisasjonen BIEN Norge, som Askeland leder, er vertskap sammen med Det Norske Studentersamfund, når nordiske forkjempere for borgerlønn, samt innledere fra flere andre land, blant annet USA, India og England, fredag ettermiddag samles på Chateau Neuf på Majorstua.

BIEN Norge ble stiftet i 2012, er tilknyttet det globale nettverket Basic Income Earth Network (BIEN), og opplever nå at ideen om en grunninntekt for alle, har fått vind i seilene.

Her til lands har blant annet professor i økonomi Kalle Moene og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen tatt til orde for borgerlønn. I fjor sommer ga dessuten Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal ut boka «Borgerlønn – ideen som endrer spillet», noe som resulterte i en Bragepris-nominasjon.

Les også: Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber

– Unødvendige jobber

– Hvor høy bør borgerlønnen være?

– Da Venstre snakket om dette på begynnelsen av 2000-tallet, foreslo de 2,5G. Siden gikk de til 2G, og det har også MDG snakket om. Ideelt skulle det nok vært 2,5G, svarer Askeland.

Grunnbeløpet i folketrygden er nå 96.883 kroner, og 2,5G tilsvarer derfor drøyt 240.000 kroner.

I andre miljøer blir ønsket om borgerlønn fortsatt møtt med stor skepsis. I stedet holder både mange partier, fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene fast på den gamle målsettingen om å få flest mulig i arbeid. Så sent som tirsdag kunne Dagsavisen fortelle om «Vi inkluderer», et prosjekt hvor målsettingen er å få flest mulig av dem som i dag står utenfor arbeidslivet, i jobb, det være seg utviklingshemmede, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser eller innvandrerkvinner.

Les mer om det her: Stanser sløsing med arbeidskraft

Askeland, på sin side, tviler på om det vil finnes jobber nok til alle i årene som kommer.

– Mange jobber blir automatisert bort og vi får stadig mer produktivitet per arbeider. Vi ser denne utviklingen ved for eksempel selvdrivende kjøretøy, lager og butikker. Industri og produksjon blir også stadig mer automatisert. Selv om stadig flere jobber innen serviceyrker, er heller ikke de sikret mot automatisering, påpeker Askeland.

– En annen utvikling vi ser er at det skal skapes jobber, og at svært mange mener at de gjør jobber som bør være unødvendige. David Graeber har nettopp kommet med bestselgeren «Bullshit jobs», som beskriver dette fenomenet.

Nå er det på tide at det tas bevisste valg for hvordan samfunnet skal håndtere dette, mener Askeland.

– Vi har en unik mulighet til å frigi tid til oss selv og hverandre, og det bør være et politisk valg om hvordan vi vil forholde oss til tid og arbeid, og ikke minst hvordan vi definerer arbeid. For er ikke frivillig aktivitet og omsorg for familie også arbeid? Burde ikke også det kompenseres?

Saken fortsetter under bildet.

Anja Askeland er leder av BIEN Norge.

Anja Askeland, leder av BIEN Norge. Foto: Eva Birkeland

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Argumentene for

Askeland har en rekke argumenter for innføring av borgerlønn. Dette er noen av dem:

* En slik grunninntekt kan stabilisere økonomien ved å sikre en jevn etterspørsel etter varer.

* Økende ulikheter kan reduseres og ingen trenger å havne i fattigdomsfella.

* Ingen trenger lenger å selge alt de har for å få sosialhjelp eller andre offentlige ytelser.

* Når økonomiske bekymringer forsvinner, øker livskvaliteten og den psykiske helsen blir bedre, noe som kan føre til mindre kriminalitet, blant annet vold i hjemmet.

* Dårlig betalte, tunge og ubehagelige jobber kan bli bedre betalt eller automatisert bort.

* Likestillingen kan bli styrket ved at menn begynner å jobbe mindre, noe som åpner for mer tid til husarbeid.

* Friheten som hver enkelt får, kan utløse kreativitet og skaperkraft, som igjen kan føre til ny gründervirksomhet og nye lokale initiativer.

* Borgerlønn har også en desentraliserende effekt, etter som man da kan bosette seg hvor som helst.

Les også: – Borgerlønn kan redde oss fra kaos

Slik kan vi få råd

– Hvordan skal vi klare å finansiere borgerlønn til alle?

– I Norge kan vi tenke oss at en stor del av grunninntekten kan dekkes inn ved hjelp av en omdefinering av eksisterende ytelser og innsparinger gjennom avbyråkratisering. En OECD-rapport som kom nylig, viser at 70 prosent mener at vi må skatte de rike mer. Det er også mange andre muligheter, som skatt på finanstransaksjoner, klima- og miljøskatter, moms er en mulighet og vi har Oljefondet. Spørsmålet er ikke om vi har råd, men om vi har råd til å la være. Det er en investering i vår egen befolkning, svarer Askeland.

Også i Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdals bok om borgerlønn, stilles spørsmålet om vi har råd til å la være å innføre en slik ordning. Der konkluderer forfatterne med at vi må tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital og fritid og velferd, for å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd. I flere land er det allerede iverksatt forsøk med ulike former for borgerlønn.

Borgerlønn/grunninntekt

* Borgerlønn/grunninntekt er ideen om en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, for at samtlige skal kunne leve et liv i verdighet og med muligheter til å delta i samfunnet.

* Det har blitt argumentert for slike ordninger i flere hundre år. Wikipedia nevner Thomas Paine (1739-1809) som en av de første i så måte.

* Citizen´s Income Research Group ble opprettet i 1986, før det skjedde et navneskifte i 2004 til Basic Income European Network (BIEN).

* BIEN Norge stiftet høsten 2012.

* Forsøk med borgerlønn er blitt gjennomført/gjennomføres i Italia, Finland, Canada, Brasil, India, Iran og Namibia, ifølge Wikipedia.

* Forsøkene har både ført til mindre vold i hjemmet, færre ulykker, færre psykiatriske innleggelser, mindre skolefrafall og mindre underernæring.

Mer fra Dagsavisen