Christin Kristoffersen (Ap) er lokalstyreleder i Longyearbyen, der 100 mister jobben i hjørnesteinsbedriften Store Norske. Nå drømmer hun om et CO2-fritt Svalbard - Men med kulldrift. FOTO: HELLE GANNESTAD

Vil gå for kull med Bellona

Svalbards politiske leder Christin Kristoffersen (Ap) vil kjempe med nebb og klør for at kullselskapet Store Norske skal overleve. Med seg på laget vil hun ha Bellona-leder Frederic Hauge.

LONGYEARBYEN (Dagsavisen): Store Norske Spitsbergen Kulkompani har hittil år hatt et underskudd på 225 millioner kroner, og 4. kvartal ser ikke bedre ut. Selskapet vil nå nedbemanne 100 ansatte, og driften i gruvene tas ned. Det vedtok styret i Store Norske mandag.

I januar får Nærings- og handelsdepartementet Store Norske-saken på bordet, og det er ventet at dette fort kan bli en sak for Stortinget på nyåret.

 

- Katastrofalt

Før den omstridte kulldriften blir gjenstand for debatt på Løvebakken har Svalbards lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) en stor lobbyinnsats foran seg.

- Det jeg er redd for er at de som er imot kull benytter anledning til å si: Nå stenger vi av hele Store Norske på Svalbard. Det er jo da det virkelig blir katastrofalt for samfunnet her oppe, sier Kristoffersen, som er den øverste politiske lederen i Longyearbyen.

Alle partiprogram er lest med lupe, og argumentene er klare. Hun skal møte alt fra politiske aktører og arbeidsorganisasjoner til miljøbevegelsen. I dag har hun et over to timers langt møte med Bellona.

 

Ser mot Canada

Håpet er at hennes nye alliansepartner i kullkampen kan bli nettopp Bellona-sjef Frederic Hauge. Han har ikke offentlig støttet kulldrift på Svalbard, men har senest denne måneden uttalt til Dagsnytt Atten at: «Vi står ovenfor en situasjon der kull kan bli mer miljøvennlig enn norsk gass», gitt at en har et kullkraftverk med CO2-rensing. Det er også Kristoffersens våte drøm.

- Nå ser vi det første fullskala renseanlegget i Canada, vi kom litt på vei på Mongstad og vi har kompetansen på lagring av CO2 her i verdens lille navle Svalbard. Så jeg er enig med Hauge. Klarer man å rense kull for CO2 er det en helt eksepsjonell kilde til energi, spesielt fordi det forurenser så lite å hente ut kullet, sier Kristoffersen.

Skal de teste hele prosessen vil det koste ca. 100 millioner kroner for å få nok instrumentering i de brønnene de har, og for å hente ut CO2. Til å begynne med må de frakte CO2-en dit. Årsaken til det er at det med dagens kullkraftverk på Svalbard er teknisk vanskelig å fangste CO2-en.

- Men målet er at når vi oppgraderer energiverket i Longyearbyen så gjør vi det også i et CO2-perspektiv, sier Lokalstyrelederen.

Energiverket er fra 1983, og det er planlagt å opprette et renseanlegg der når verket oppgraderes. Om det også kan foregå CO2-fangst og lagring her, gjenstår å se.

 

Reiseliv ingen erstatning

Det viktigste budskapet hennes til politikerne i Oslo er likevel ringvirkningene det vil ha for lokalsamfunnet hvis Store Norske forsvinner.

- 25 prosent av barna i Longyearbyen har foreldre som jobber i selve Store Norske. I tillegg vil dette påvirke også de som leverer varer og tjenester til selskapet og utviklingen av infrastruktur, forklarer hun.

Kulldriften står fortsatt i en særstilling på Svalbard. Næringen utgjør en tredjedel av basisvirksomheten i direkte sysselsetting

- Jeg tror det er veldig lett å sitte i lang distanse fra Longyearbyen og si at forskning og reiseliv bare kan erstatte kullindustrien.

Reiselivet har hatt en økning på 27 prosent på halvannet år på Svalbard.

- Men investeringene i reiselivet er avhengig av at vi har den kritiske massen vi har i Longyearbyen. At vi har kafeer, restauranter, uteliv, butikker og apotek. Disse driver i dag på marginalgrunnlag, derfor kan ikke vi bli så mye mindre som samfunn. Da faller også investeringene i reiselivet bort, mener Kristoffersen.

 

- Massivt utbytte

Hun sier seg også uenig i kritikerne som vil hevde at en her vil støtte en videresubsidiering av kull.

- De siste ti årene har staten hentet ut et utbytte på 500 millioner kroner fra Store Norske. Hadde selskapet fått beholde mer av inntektene til å sette i fond, ville det vært bedre rustet til å håndtere denne situasjonen, mener Kristoffersen.

Arbeidende styreleder i Store Norske, Annette Malm Justad, er ikke enig i Kristoffersens vurdering av betydningen av utbyttepraksisen.

- Staten har vært en god eier for Store Norske og gitt selskapet anledning til å bygge opp en solid egenkapital i forkant, sier Justad til Dagsavisen.