Ketil Kjenseth (V) sier altfor mange havner tilbake igjen på kjøret etter endt avrusing. FOTO: MIMSY MØLLER

Vil fotfølge svingdørspasienter

Etter at ruspasienter forlater Riisby rusklinikk, havner de ofte på kjøret igjen i hjemkommunen. Nå vil klinikken følge etter pasientene etter endt behandling.

- En god del av våre pasienter er fra Oslo. Når de skrives ut fra oss og havner i det lovpålagte kommunale ettervernet er det veldig individuelt hva de får av hjelp, sier Bjørn Svendsen, faglig leder ved Riisby Behandlingssenter i Oppland.

Det private senteret har 26 langtidsplasser og 22 korttidsplasser for ruspasienter, og en stor andel av pasientene har vært inn og ut av ulike behandlinger i årevis. Og selv etter å ha blitt rusfrie etter et år på Riisby, ser senteret at veldig mange raskt faller tilbake etter at de er skrevet ut.

- Vi ser at det går bra med våre pasienter så lenge de er innlagt. De fleste er rusfrie i de seks eller tolv månedene de er her. Det kan hende de sprekker underveis, men etter noen måneder er de fleste rusfrie. Men for gruppa som helhet faller oppimot 50 prosent tilbake etter de er blitt skrevet ut, forteller Svendsen.

 

Busser pasienter

Ifølge en storstilt spørreundersøkelse NRK har gjennomført blant norske kommuner, sliter åtte av ti kommuner med å finne egnede boliger til pasienter innen rus og psykiatri, og at mange pasienter har problemer med å ta vare på seg selv. Nå vil Riisby-klinikken ta grep etter å ha sett seg lei på at altfor mange sprekker etter å ha kommet tilbake til kommunens begrensede oppfølgingstilbud.

- De fleste får et poliklinisk tilbud, og noen kommuner har ruskonsulenter. Problemet er at dersom de begynner å drikke igjen faller de fort ut av tilbudet. Møter du ikke til en samtale har ikke den enkelte klinikk noe systematikk for å hente inn igjen de som detter ut. De har mer enn nok med å ta seg av de andre, og har knappe ressurser. Jeg tror jevnt over at problemet er at det ikke finnes noe overordnet system for å ivareta gruppa som har krav på ettervern. Intensjonene er gode, men det er for lett å falle ut, sier Svendsen.

Allerede i dag busser de inn både nye og gamle pasienter til oppfølgingsgrupper i hovedstaden en gang i måneden, men nå vil Riisby komme hver eneste uke for å følge opp pasientene.

- Mange av våre pasienter er svingdørspasienter, med flere innleggelser bak seg. Ofte har de ramlet ut av behandlingen. Da er de veldig avhengige av kontinuitet. Mange har både rus- og psykiatrilidelser, og krever mer av behandlingsapparatet enn kommunene har muligheten til, sier Svendsen.

 

Europatoppen

Oppfølging av rusmisbrukere er en av hjertesakene for helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V). Når en narkoman eller alkoholiker har vært gjennom avrusning på opptil et år, står de altfor ofte igjen helt alene når de kommer ut, uten et oppfølgingsapparat, sier Kjenseth.

- I beste fall står de sammen med pårørende og en lokal ildsjel, kanskje uten bolig eller med boligen på feil sted, sier han.

Norge er i Europa-toppen på overdosestatistikken, og hvert eneste år dør omtrent 250 av narkotikarelaterte årsaker. Selv om vi bruker milliarder på å behandle rusavhengige, gjør vi noe fundamentalt feil, mener Kjenseth.

For brorparten av pengene vi bruker kommer inn i behandlings- eller avrusningsapparatet. Vi er altfor dårlige på forebygging og oppfølging etter endt behandling, mener Venstre-politikeren.

- Det er en stor utfordring når vi er for dårlige på ettervern. Altfor mange havner tilbake i rus, og må begynne på nytt igjen. Den svingdøra koster oss veldig dyrt, både i livskvalitet for den enkelte og for samfunnet i form av kostnader, sier Kjenseth.

 

Milliarder

Samtidig bruker både helseforetakene og kommunene milliarder på forebygging, avrusning og oppfølging. Særlig avrusningsbiten er svært kostbar. Ifølge Stortingets utredningsseksjon ble det i fjor brukt 4,2 milliarder kroner til avrusning og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), i tillegg til 1,8 milliarder i kommunene til rusrelatert behandling. Til rusforebygging ble det bevilget 1 milliard. Nå ønsker Kjenseth og Venstre å snu om på modellen, og gi mer til forebygging og oppfølging etter endt avrusning.

- Jeg tror vi har mye erfaring og kompetanse knytta til avrusning og behandling. Nå trenger vi en stor organisatorisk omstilling i et byråkrati og en kommunestruktur som er ganske satt, og som drives av ressurskamp, sier han.

Han mener at altfor ofte havner pasienter i rusomsorgen på en institusjon langt fra der de selv bor. I stedet mener politikeren at rusinstitusjonene må komme dit pasienten er, ikke motsatt. Da kan man være tettere på pasienten, samtidig

På Riisby tror man tettere oppfølging også kan føre til penger spart for kommunene.

- Det er mye ressurser, tid og penger, både for pasient og samfunn som går med når folk blir innlagt over tid, for så å bli sendt ut igjen uten systematisert oppfølging. Det er bortkastet tid og penger. Mange har slitt i mer enn 30 år, sier Svendsen.