Vil fjerne støtteordninger for barnefamilier

– Det viktigste for å få familier ut av fattigdom er ikke kontantytelser. Det er å sikre at foreldrene kommer i jobb. Problemet med kontantstøtten er at den hindrer at folk går ut i jobb, sier Guri Melby (V).

Da hun innledet torsdagens pressekonferanse der Venstre la fram sitt utkast til stortingsvalgprogram for 2017-2021, var det med et ønske om at neste stortingsperiode skulle bety slutten for kontantstøtten.

– Hvis du ser litt mer langsiktig på det enn de neste få årene, er det et tiltak mot barnefattigdom. Kontantstøtten er i realiteten en fattigdomsfelle. Den gjør at kvinner i lavinntektsfamilier som burde komme seg ut i jobb blir hjemme i perioden de kanskje er mest produktive. Det gjør det også enda vanskeligere å komme seg ut igjen i arbeidslivet etterpå, sier Melby til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Fire av ti barn av innvandrere i Oslo lever i fattigdom.

Kutt i barnetrygden

At Venstre er imot kontantstøtte er ingen ny sak. Men nå vil Venstre også gjøre store endringer i barnetrygden. I programmet ligger det inne to forslag om å endre ordningen, da komiteen ikke klarte å enes om et forslag.

Venstre vil enten differensiere barnetrygden etter inntekt, eller kutte to tredjedeler av barnetrygden. Det innebærer 10 milliarder kroner Venstre vil bruke på å gjøre SFO og barnehage gratis for alle barn. De resterende 5 milliardene skal gå til barnetrygd til lavinntektsfamilier. 

– Men vil ikke det slå dårlig ut for lavinntektsfamilier som får en vesentlig del av inntekten sin fra barnetrygd og kontantstøtte?

– Jeg tror at summen av tiltakene i vårt program er veldig positivt for å motvirke barnefattigdom. Det viktigste mener jeg er å sørge for at barnehage og SFO blir gratis for disse barna. Det utgjør en ganske stor utgift for mange familier, særlig i kommuner som ikke har differensiert pris i dag. Vi sier at vi vil beholde en tredjedel av barnetrygden som en direkte kontantytelse til de fattigste familiene, sier Melby.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook! 

Skatt på bolig

I programutkastet åpner Venstre også for å innføre samme skatt på primærboliger som andre kapitalobjekter er underlagt i dag. Det gamle kravet om å fjerne formuesskatten er nemlig borte. I stedet skal den reduseres kraftig, hovedsakelig gjennom økt bunnfradrag. Til gjengjeld vil Venstre utrede en ny type arveavgift, som bidrar til omfordeling.

Melby sier til NTB at hun er åpen for å skattlegge folks hjem, men understreker at hun ikke har konkludert. Nestleder Terje Breivik er på sin side motstander av forslaget, som i programutkastet er et av to sidestilte alternativer til endringer i formuesskatten.

– Det er en spennende debatt, men jeg tror tidspunktet er svært uheldig for å innføre dette nå. Mange av dem som nettopp har kommet inn på boligmarkedet har boliglån som er helt på kanten av hva de kan håndtere. Hvis de da risikerer skatt på toppen, kan det bli skummelt, sier han. (Dagsavisen/NTB)