- Viktig oppgjør med barneranere

- Dette er et svært viktig rettsoppgjør. Gjennom denne prosessen viser vi hvordan samfunnet svarer på slike forbrytelser. Dersom Oslo tingrett slår hardt ned med strenge straffer, så må myndighetene skaffe soningsmåter slik at de blir stilt til ansvar og kan bli rehabilitert.

Det sier privatetterforsker og tidligere politiavdelingssjef ved Oslo politidistrikt Finn Abrahamsen til Dagsavisen.

- Frykter reprise fra 1997

Så mange som 13 av de tiltalte barneranerne var under 18 år da ranene ble begått. Dersom de yngste blir dømt, skal de ikke i fengsel. Hovedregelen i Norge er at personer under 18 ikke soner sin straff i fengselsanstalter. Abrahamsen oppfordrer politikerne til å finne andre løsninger enn å la barnevernet ta ansvar for oppfølgingen etter endt rettssak.

- Jeg frykter at det samme vil skje som da vi i 1996-1997 hadde en ransbølge i Oslo. Sentrum politistasjon fikk ansvar for å rydde opp og gjorde sin del av jobben. Etter rettssakene ble barneranerne overlatt til barnevernet, som ikke klarte å håndtere dem. De fleste av disse ungdommene endte opp i A- og B-gjengene og begikk stadig mer alvorlig kriminalitet. Det var forferdelig å være vitne til, sier Abrahamsen som da var leder av Oslo-politiets volds- og ransavsnitt.

Han etterlyser mer håndfaste grep fra de folkevalgtes side.

- Her må det på plass lover som oppretter tiltak for disse aldersgruppene. Min erfaring er at barnevernet er best egnet til å håndtere helt små barn. For ungdom må det på plass ordninger som ansvarliggjør dem når de begår kriminalitet, med tett oppfølging av grensesetting, sier Abrahamsen.

- Viktig signaleffekt

Privatetterforskeren mener noe av det viktigste med rettsoppgjøret mot barneranerne er signalet som sendes ut i samfunnet.

- De som er blitt ranet, får oppleve at domstolen og samfunnet stiller seg bak dem. De som har begått ranene og andre potensielle barneranere, får klar melding om at slike forbrytelser slås hardt ned på av samfunnet. Men da må vi samtidig sørge for at eventuelle dommer følges opp på riktig måte, sier han.

Det var hovedsakelig mobiltelefoner som ble fraranet de unge, og som oftest opptrådte de 19 tiltalte i mindre eller større grupper, slik at de var en gjeng ranere mot enslige eller noen få ofre. En niåring ble slengt i bakken i en undergang av to ranere. Da den lille gutten lå nede, plukket ranerne mobiltelefonen fra ham.

Dagsavisen er kjent med at enkelte av de unge ofrene har vært så sterkt plaget av angst og usikkerhet etter ranene at de har vært nødt til å få behandling hos psykolog. Verst skal det være at de føler seg utrygge i sitt eget nærmiljø.

- De fleste som ble ranet, opplever nå utrygghet og redsel i sin hverdag. Frykt for å ta T-banen, angst når de ser ansamlinger eller grupper av ungdom. De opplever en hverdag hvor de føler at de må se seg over skulderen, og deres situasjon er noe vi vil redegjøre for i løpet av saken, sier Bjørn Aksel Henriksen som sammen med Eitya Rehman er bistandsadvokat for de fornærmede.

tore.letvik@dagssavisen.no