Fellesforbundets Arve Bakke er tilfreds med resultatet i meklingen i frontfagoppgjøret. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Vikarene preger lønnsoppgjøret

Fellesforbundet vant fram med kravet om likebehandling av vikarer og fast ansatte i lønnsoppgjøret. Det vil trolig få følger for øvrige forhandlinger – også i offentlig sektor.

Ved midnatt mandag er det meklingsfrist i lønnsoppgjøret for byggebransjen, en av næringene der bruken av vikarer og annen innleid arbeidskraft er størst. I innspurten vil helgens resultat i frontfagoppgjøret bli brukt for alt hva det er verdt av arbeidstakerne.

Det samme vil skje når Fellesforbundet og NHO Reiseliv onsdag tar fatt på meklingsinnspurten i oppgjøret for de ansatte i hotell- og restaurantnæringen. Også her står kravet om likebehandling av vikarer og fast ansatte sentralt.

 

– Historisk

Fellesforbundets leder Arve Bakke er godt fornøyd med det han beskriver som et historisk lønnsoppgjør.

– Oppgjøret vil få betydning langt utover en tariffperiode, sier han.

– De som er innleid fra et bemanningsselskap vil nå bli omfattet av overenskomsten som gjelder i innleiebedriften og dermed ha de samme vilkår som arbeidstakerne i innleiebedriften, fortsetter Bakke.

I offentlig sektor er det allerede knesatt et prinsipp om at vikarer skal ha tilsvarende betingelser som fast ansatte, men arbeidstakerorganisasjonene fastslår at praktiseringen av regelverket ikke alltid er like stødig.

– Det viser Adecco-saken tydelig. Bruken av midlertidige ansatte brer om seg i helsevesenet, og det vil vi ha en slutt på. Det er bra at Fellesforbundet vant fram i vikarsaken. Spørsmålet er meget viktig også for oss, sier leder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund til NTB.

 

Følger med

By håper resultatet i vårens lønnsoppgjør vil utgjøre et bolverk mot de uheldige virkningene av EUs vikarbyrådirektiv som arbeidstakerorganisasjonene frykter vil komme.

Også i kommunal sektor vil spørsmål knyttet til vikarer og innleid arbeidskraft bli tema under forhandlingene.

– Likebehandling av vikarer og fast ansatte er fantastisk bra og et svært godt utgangspunkt for oss når vi skal begynne å forhandle, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til nettstedet frifagbevegelse.no.

Andre krav Fellesforbundet fikk gjennomslag for i frontfagoppgjøret, er betalt to ukers omsorgspermisjon ved fødsel og en bedret turnusordning for ansatte i oljearbeidere i Nordsjøen.

Store lønnspåslag kan industriarbeiderne imidlertid ikke glede seg over. Oppgjøret skal ivareta kjøpekraften, men rammen anslås å ligge straks over 2 prosent, noe som ikke kan sies å være spesielt høyt.

– Jeg er ikke spesielt imponert over tilleggene, men de er som forventet, sier leder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund til frifagbevegelse.no.

 

– Ingen fasit

Resultatet i frontfagoppgjøret er ment å danne en mal for øvrige forhandlinger, fordi norsk lønnsutvikling ikke skal overstige hva konkurranseutsatt næringsliv tåler.

Men arbeidstakerne i offentlig sektor har allerede varslet at de vil kreve betydelig mer enn den sentrale rammen foreskriver.

– Resultatet fra de sentrale forhandlingene gir ikke et riktig bilde av lønnsutviklingen i privat sektor. Det er ingen fasit som vi følger slavisk, sa Unio-leder Anders Folkestad til NTB fredag.

Han grunnga sitt syn med at rammen i frontfagoppgjøret de siste årene har økt med rundt 2 prosent etter lokale forhandlinger. Ved hovedoppgjøret i 2010 lå den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret på 2,8 prosent. Resultatet ved årets slutt var 4,1 prosent. (NTB)