– Vi vil ha stemmerett

Det viser en rapport som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) legger fram i dag. Under lokalvalget i fjor høst ble det gjennomført forsøk med stemmerett for 16-åringer i 20 kommuner og Longyearbyen.

I rapporten kommer det fram at 16- og 17-åringene i forsøkskommunene, i snitt er mer interessert i politikk enn jevnaldrende generelt. De har også mer tro på lokaldemokratiet.

For stemmerett
Hele 54 prosent av elevene i forsøkskommunene er tilhengere av stemmerett for 16-åringer. Kun 31 prosent av elevene i kommunene under ett svarer det samme (se faktaboks).

– Jeg tror hovedgrunnen er at ungdom blir mer interessert i å ta et standpunkt og mer motivert til å vinne fram med meningene sine når de faktisk blir utfordret, slik de gjør når de får stemmerett, leder Gunhild Grande Stærk i LNU til Dagsavisen.

Hun mener funnene bør gi et tydelig signal til politikerne om at de trygt kan senke aldersgrensen for stemmerett til 16 år. Stærk mener det vil føre til økt valgdeltakelse på sikt.

– Ungdom som har fått prøve seg vil ha stemmerett. Når de først har fått den vil den føre til mer politisk modenhet, og det øker sjansen for at de også stemmer ved neste valg, sier Stærk.

– Som ungdom er det viktig å kunne delta i demokratiet. Får vi lov å stemme som 16-åringer, vil vi kunne si vår mening mye tidligere, og vi vil slippe å vente til vi blir 18, sier Martin Jutkvam (17).

– Jeg er selv politisk aktiv i AUF, og ønsker vi hadde hatt mulighetene til å stemme som 16-åringer også i Oslo. Jeg tror det åpner en politisk bevissthet hos ungdommen, sier Jutkvam til Dagsavisen.

22. juli-effekt
LNU har hentet tallene fra skolevalgundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) gjennomførte i fjor høst, og sammenlignet forsøkskommunene med kommunene under ett.

Stærk tror også responsen etter terrorhandlingen i fjor sommer, som rammet nettopp ungdomsengasjementet på aller mest brutale vis, har bevisstgjort ungdommene og omgivelsene deres.

– Etter 22. juli var det klare budskapet fra politikere, foreldre og mediene at vi trenger ungdommens engasjement, sier Stærk.

Høy valgdeltakelse
Førstegangsvelgerne hadde en valgdeltakelse på 35 prosent ved lokalvalget i 2007. Under fjorårets lokalvalg økte deltakelsen til 46 prosent i denne gruppen. Men blant 16- og 17-åringene som fikk stemme i fjor var valgdeltakelsen langt høyere – 57 prosent, tett opp til den samlede valgdeltakelsen på 64 prosent.

– Det var for så vidt forventet. I andre land der dette er prøvd ut, som Tyskland og Østerrike, ser vi at 16- og 17-åringer stemmer i større grad enn ordinære førstegangsvelgere. Mye skyldes nok at de er i en stabil livsfase. De bor hjemme og går på skole, mens 18–20-åringene som har flyttet hjemmefra er i en mer «sårbar» fase når det gjelder å bruke stemmeretten, sier Guro Ødegård, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Ødegård skal evaluere stemmerettsforsøket, undersøkelsen blir trolig klar i løpet av neste år. Hun påpeker at det er frivillig for skolene å delta i skolevalgundersøkelsen som LNU har brukt.

– Vi vet ikke hvor representativ den er. Men når det er sagt er det likevel interessante tall, sier Ødegård.

Hun tror ikke stemmeretten i seg selv har bidratt til økt politisk interesse blant 16- og 17-åringer.

– Men i flere av forsøkskommunene har nok skolene og lokalsamfunnet hatt et skarpt fokus på lokalvalget og det politiske systemet. Økt interesse og mobilisering kommer med økt kunnskapsnivå. sier Ødegård.

I likhet med Stærk tror hun 22. juli har hatt en effekt på unge velgere generelt.

– Jeg har vært på feltarbeid rundt omkring i kommunene. Og det som slår meg er fortellingene fra de unge som er blitt mobilisert i lys av hendelsen i fjor. Holdningen fra flere er at det er viktig å stemme fordi «ingen skal true vårt demokrati» og «noe står på spill».

– Er det en større sjanse for at 16-åringene som stemte i fjor stemmer ved neste valg enn hvis de ikke hadde fått prøve seg i fjor?

– Det er vanskelig å si, men det er grunn til å anta det. Vi vet fra valgforskningen at stemmegivning betraktes som en vane, at det er større sjanse for å stemme om du allerede har vært gjennom prosedyren. Det blir veldig spennende å se om så skjer i lokalvalget om fire år, sier Ødegård.
samfunn@dagsavisen.no