Innenriks

– Vi vil erobre verden med sosiale møteplasser

Jan Christian Vestre har ingen drøm om å bli rik. Men han vil forandre verden med utemøbler til fellesskapet. Nabolag for nabolag.

Av Sissel M. Rasmussen, FriFagbevegelse

– Så sier de at jeg er naiv. Det bryr jeg meg ikke om. Fordi jeg VET at det virker.

Jan Christian Vestre er det politiske stjerneskuddet som forsvant ut av politikken for åtte år siden. I 2011 var han en av de overlevende fra Utøya.

Som om ikke det var dramatisk nok, døde faren Jan, bare 64 år gammel innen det hadde gått ett år. På det tidspunktet var Jan Christian Vestre politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og trivdes veldig godt med det. Den familieeide bedriften, som produserte utemøbler, sto uten leder og den 25 år gamle sønnen måtte velge.

Bare fem år tidligere hadde VG lansert ham som framtidig statsrådskandidat.

Næringsliv er politikk

Til tross for at Jan Christian Vestre forlot stortingssekretariatet – bortsett fra en kort visitt som politisk rådgiver for næringsminister Trond Giske i 2013 – driver han med politikk fra sitt ståsted som daglig leder av Vestre AS.

På tampen av fjoråret ble han og bedriften hedret med prisen for beste vekstbedrift i Norge, og skulle dermed representere Norge under verdens største vekstprogram – Vekstskaper-VM – i Monaco i 2020.

– Jeg er ikke så opptatt av møblene i seg selv, men vi vil erobre verden med sosiale møteplasser fordi det skaper mer tillit og mindre polarisering i samfunnet, sier Vestre, som snakker på inn- og utpust.

Han holder over 60 foredrag i året om sine visjoner og hvordan og hvorfor de lykkes, på alt fra fagbevegelsens møter til NHOs årskonferanse. Vestre vil børste støvet av næringspolitikken og siterer Einar Gerhardsen: «Økt produksjon vil løse alle våre økonomiske og materielle bekymringer».

– Jeg ser på Skandinavia som et felles industriområde og vil holde all produksjon her. Vi oppfordrer de skandinaviske landene til å etablere en felles politikk for skandinavisk industrisamarbeid og industriutvikling. Det er jeg sikker på vil gagne alle tre og styrke vår felles konkurransekraft globalt.

Saken fortsetter under bildet.

Robert Eriksson kontrollerer at delene går sammen før montering av modellen Bazz. Møbelet pakkes etter alle kunstens regler før det sendes avgårde til USA. Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Robert Eriksson kontrollerer at delene går sammen før montering av modellen Bazz. Møbelet pakkes etter alle kunstens regler før det sendes avgårde til USA. Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Koronatid

Selv nå, i disse koronatider, går produksjonen som normalt. Ingen er foreløpig permittert, heller ikke hos de norske underleverandørene.

Transporten går som normalt, mellom Norge og Sverige.

– Vi ser at ordreinngangen er litt svakere, men vi er optimistiske og tror vi kan komme oss gjennom denne krisen. Problemene med levering til enkelte land kan bli vanskelig, som i Frankrike, hvor mottakene stenges, og hvor kan vi lagre varene i mellomtiden. Det får jo konsekvenser. Men vi gjør alt for å unngå permitteringer og er i gang med å planlegge aktiviteter fortløpende, som vedlikehold og kompetanseheving. Alt vi ellers ikke rekker, sier Vestre.

Visjonær gjennomfører

Jan Christian Vestre, den prisvinnende utemøbelguruen er født i Haugesund, men det kan bare anes på de litt skarrende r-ene. Sammen med sin mor, Elisabeth Preus Vestre, eier han bedriften Vestre AS.

Sammen med designere og sine ansatte ved fabrikken i Torsby i Sverige, i tillegg til en lang rekke underleverandører i Norge, produserer de utemøbler med materialer av svensk stål, norsk aluminium og skandinavisk treverk. Det fires ikke på kvalitet. Møblene har livstidsgaranti mot rust, 15 års garanti for lakkbrist og 15 års garanti mot råte i treverket. Teknologien bygger på oljeindustriens kunnskap om hva som skal til for å bevare installasjoner i Nordsjøen. Fabrikksjef Stefan Tjust mener nordmannen opptrer helt annerledes enn svenske ledere gjør.

– Han lytter til de ansatte og peker ut hvilke mål vi skal nå. Så finner vi veien sammen underveis, sier Tjust.

Og Jan Christian Vestre har tre store mål fram mot 2025.

Han vil at Vestre AS skal bli størst i Europa på utemøbler. De skal bli anerkjent som verdens mest bærekraftige møbelprodusent. Han skal beholde all produksjon i Skandinavia og bevise at det er mulig å skape lønnsom industri i fastlands-Norge.

– Det er vårt manifest. Og Vestre er ikke til salgs. Siden vi nå gjør det bra og vokser, kommer det noen tilbud innimellom.

Saken fortsetter under bildet.

Tony Engkvist er montør og har jobbet her i tre år. Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Tony Engkvist er montør og har jobbet her i tre år. Foto: Martin Guttormsen Slørdal, FriFagbevegelse

Then we take… New York

Om Vestre AS ikke har tatt Manhattan, så har de erobret New York. I oktober – eller når koronatiden tillater det – inviteres alle ansatte på tur for med selvsyn å få oppleve storbyen og Times Square fylt av stoler og bord fra serien «April Go». Utemøbler som kan flyttes på. Det er ikke bare sjefen sjøl som er stolt av det. Både fabrikksjefen og Lars Inge Ottosson, som er tillitsvalgt for IF Metall, er stolte av å finne produktene de lager i USA, i sentrum av Torsby, på Aker Brygge i Oslo eller i Europas storbyer. – Det viser at det går an. Vi leverer nå utemøbler til 20 forskjellige stater i USA. Eksporten utenfor Norge og Sverige har økt fra 4 millioner i 2015, til forventet 60 millioner i 2020, forteller Tjust.

Ansatte blir hørt

I Sverige er det «ordning och reda» som gjelder, men det innebærer ofte et strengt system for hvordan for eksempel endringsforslag tas opp i en bedrift.

Det er Stefan Tjusts erfaring gjennom 40 år i svensk industri. Her hos Vestre tenker de mer norskt, tror han. Veien til avgjørelser er kort og preget av tillit. Det er ikke viktig hvem som foreslår endringer, men hva. I fjor ble mellom 200–400 forslag om forbedringer fra de ansatte satt ut i livet, forteller tillitsvalgte Lars Inge Ottosson.

– 99 prosent av problemstillingene finner vi ut av her, sier Tjust.

Dessuten får de ansatte ta del i verdiskapningen. 10 prosent av overskuddet deles på de ansatte som bonus.

Redde verden lite grann – Vestre er annerledes på flere måter, mener fabrikksjefen. Mens de fleste er ute etter å tjene penger til seg selv og sitt, handler det for Vestre om å tjene penger for å gjøre «bra saker».

Det ligger allerede inne en bestilling på Teslas nye helelektriske lastebil.

Taket på den nye fabrikken de flyttet inn i 2013, er dekket av solcellepaneler. For øvrig er fabrikken tegnet av Snøhetta. I dag produserer de 25 prosent av den strømmen de selv trenger, men målet er 120 prosent solenergi i 2025. Da vil Vestre gi 20 prosent tilbake til lokalsamfunnet. Av materialene stål og aluminium gjenvinnes så mye som mulig.

Klimagassutslippene fra stålproduksjonen i de nordiske landene ligger på 30 prosent under gjennomsnittet.

Saken fortsetter under bildet.

Denne modellen heter Bloc og er desinget av Atle Tveit og Lars Tornøe. Den har fått pris for god design fra DOGA.  Foto: Martin Guttormsen Slørdal
– Arbeidstakerne her er veldig stolte av Vestre og det bedriften står for, mener tillitsvalgte Lars Inge Ottosson. Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Denne modellen heter Bloc og er desinget av Atle Tveit og Lars Tornøe. Den har fått pris for god design fra DOGA.  Foto: Martin Guttormsen Slørdal, FriFagbevegelse

Ideologi og verdier

Jan Christian Vestre nekter å lage menneskefiendtlige møbler som folk ikke kan sove på.

– Jeg tror ikke vi løser ett eneste problem ved å skyve uønskede grupper bort. Jeg tror på det motsatte. Vi samarbeider med designere som har samme visjoner som oss, å skape gode møteplasser for mennesker. Vi setter de nordiske verdiene med allemannsretten høyt. Alle skal ha tilgang på det offentlige rom.

Han forteller om Brixton, London, 2016. Sammen med landskapsdesignerne «The Edible Bus Stop», leverte de møbler til utplassering på plassen foran en stor boligblokk i betong, kalt The Barrier Block (egentlig heter den Southwyck House), et landemerke i Brixton. Stedet var kjent for sosiale problemer, samlingssted for unge arbeidsløse, uro og kriminalitet.

Det skapte et nabolag hvor mange følte seg utrygge. Prosjektet var en del av London Design Festival. Politiet var skeptiske, og mente at utplassering av benker og steder å oppholde seg ville forverre problemene. Resultatet viste seg å være det stikk motsatte. Området ble tatt i bruk av unge og gamle. Lokale beboere gikk sammen og plantet urter, frukttrær og blomster. Politiet kunne rapportere at de ikke hadde registrert noen uønskede hendelser i ettertid. Møblene ble senere donert til prosjektet.

– Det virker. Jeg har sett det mange steder.

Jan Christian Vestre er med og forandrer verden. Bydel for bydel. Det er politikk i praksis. (FriFagbevegelse)

Mer fra Dagsavisen