Stian Andersen og Marius Bogstrand (bak) trener flere ganger i uka. Begge har stillesittende jobber, derfor er det desto viktigere å være aktiv på fritiden, mener vennene.

Vi trener mer - men blir tjukkere

Nordmenn trener mer enn for 20 år siden, men på samme tid har det vært en dobling av 
fedme i befolkningen.

Vi trener mer på helsestudioer, står oftere på ski, og går flere turer enn før, viser ny rapport. Men til tross for denne gladnyheten, har det i løpet av de siste 20 årene vært en dobling av fedme i befolkningen, og forekomsten av diabetes 2 er tredoblet siden 1980-tallet.

Det at vi fortsatt får i oss for mye mettet fett og ikke spiser sunt nok, slik som det gikk fram av Dagsavisen sist lørdag, bidrar til at vi blir tjukkere og sykere, men er dette hele forklaringen?

- Grunnen til utviklingen er nok at det samlede, daglige aktivitetsnivået er gått gradvis ned gjennom hele etterkrigstiden, og særlig de siste årene. Vi trener mer, men vi sitter mer i bil enn før, mange flere har stillesittende arbeid og vi sitter foran elektroniske duppeditter. Det blir stadig færre bønder og stålarbeidere som jobber fysisk hardt, sier Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole, til Dagsavisen.

Breivik og Kolbjørn Rafoss står bak den ferske rapporten, utgitt av Helsedirektoratet, om nordmenns trenings- og aktivitetsnivå. Undersøkelsen omfatter et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 15 år eller eldre.

 

På bånn i Europa

Det samme paradokset som er nevnt ovenfor finner vi når vi sammenligner Norge med resten av Europa. Den europeiske tidsbruksundersøkelsen (HETUS), som ble publisert i 2008, viser at Norge ligger på topp i Europa når det gjelder fysisk aktivitet på fritiden.

Men samme undersøkelse slår fast at Norge ligger nest nederst i Europa i samlet daglig fysisk aktivitet knyttet til transport, turer, trening, og idrett. Bare Belgia skårer lavere enn oss.

- Vi er langt fra aktive nok. Bare én av fem nordmenn er så aktive som man bør være i løpet av en dag, sier Breivik.

 

Får glede av trening

Men noen gjør et forsøk. To av dem som har funnet seg godt til rette i treningsstudioet er Stian Andersen (26) og Marius Bogstrand (28). På Sats Spektrum i Oslo varmer de opp før de skal trå til i styrkerommet. Begge arbeider som lokførere, en jobb som ikke gir all verdens rom for aktivitet.

- Det kan du trygt si. Vi kjører i førti minutter. Så går vi fra den ene enden av toget til den andre. Derfor er det godt å trimme litt på fritiden, sier Andersen.

Han anslår at han trener tre til fire ganger i uka. Men det har ikke alltid vært slik.

- Jeg begynte for tre til fire år siden. Før det satt jeg mest foran PC-en. Det er lettere å trene når man får med kompiser, sier Andersen og kikker bort på vennen, som har trent cirka like lenge.

- Jeg var «støttemedlem» på Sats da jeg bodde i Narvik. Men da jeg flyttet til Oslo for fire år siden, kjente jeg ikke så mange, og trengte å gjøre noe om dagene. Siden har jeg bare fortsatt. Det gir et energioverskudd. Jeg merker det godt hvis jeg ikke trener på en uke, sier Bogstrand.

 

Oslofolk sprekest

Av Norges 19 fylker, er det i Oslo vi finner dem som trimmer mest. Forskerne bak rapporten tror mye kan forklares med de mange fritidstilbudene som er i hovedstaden og høy andel utdannede og høytlønnede. «Og det er kanskje noe med den moderne eller postmoderne livsformen med vekt på verdier som helse, estetikk, kropp og aktivitet som bidrar til et forsprang for Oslo.», skriver de.

Like bortenfor ligger Kate Hansen (46) og får hjelp av sin personlige trener, Gypsy Alexandra Kell Romero (33), til å varme opp. Hansen har ikke lang fartstid på styrkebenken, men etter at hun begynte å trene for fullt for fem måneder siden, har hun ikke sett seg tilbake.

- Jeg hadde lagt på meg for mye, fått stive og støle muskler og ville forebygge diabetes og hjertesykdommer. Nå er jeg ti kilo lettere og sover bedre enn før. Kvalmen og hodepinen som plaget meg, er blitt borte etter at jeg begynte å trene, sier Hansen.

 

Trener etter eget initiativ

Hansen, Andersen og Bogstrand er blant dem som har tatt tak og bidratt til statistikken, som viser at folk trener mer enn før. Men hva skyldes det?

- Mediene og Helsedirektoratet har hatt skarpere fokus på trening, og pøst på med informasjon om livsstilssykdommer som følge av inaktivitet. Fra 2003 er trenden ganske klar. Folk trener mer, sier professor Gunnar Breivik.

Norske politikere fortjener liten ære for dette, mener han.

- Det meste av økningen har kommet på utsiden av den organiserte idretten og skolen. Folk tar selv initiativ til å jogge, sykle og drive annen utendørs aktivitet på fritiden. Ikke minst ser vi at stadig flere bruker treningsstudioer, sier Breivik.

For selv om flere trener, er det en mager trøst så lenge det samlede, daglige aktivitetsnivået er så lavt.

- Jeg håper jo at dette bare er begynnelsen, at enda flere legger om livsstilen. Effekten av treningen blir enda bedre hvis dette kombineres med et godt kosthold. Men for å få til dette må vi ha en helhetlig politikk. Det har vi ikke i dag, sier han og fortsetter:

 

- Elendig samarbeid

- Det er elendig samarbeid mellom departementene. Samferdselsdepartementet har ansvar for sykkelstier og veier. Miljøverndepartementet har ansvar for friluftsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for forebyggende helsearbeid og Kulturdepartementet bygger idrettsanlegg, men det er jo ingen samlet politikk, sier Breivik, og nevner idrettsanlegg som et eksempel.

- De burde i langt større grad bygges i tilknytning til skolene, slik at både elevene, idretten og ungdomsklubber kan bruke dem om ettermiddagen og kvelden, sier Breivik.

For man må begynne der for å forebygge, mener professoren. En undersøkelse Dagsavisen tidligere har omtalt viser at norske 15-åringer er mer stillesittende enn de i aldersgruppen 65-85 år.

- I denne sammenhengen er skolen nærmest en tragedie, når vi ser på hvor latterlig få timer man har i kroppsøving, sier Breivik.

sturla.hanssen@dagsavisen.no