– Vi skal gi barn og unge gode holdninger og lære dem opp til human jakt

Slik forklarer statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet, hvorfor regjeringen bruker millioner av kroner på jegerrekruttering blant de yngste.

– Humant

– Om lag 100.000 storvilt felles per år. Jakt er dermed en viktig bit av matforsyningen, fortsetter Skogan.

Han avviser blankt kritikken fra Siri Martinsen om at regjeringen vil «rekruttere barn til å påføre dyr lidelse og død».

– Vi skal gi barn og unge gode holdninger og lære dem opp til human jakt. Jakt er mye mer human avliving enn mye av det som skjer mellom dyrene selv. Det er mye sult, matmangel og lidelse i naturen, sier Skogan.

Han påpeker også at hvis bestander blir for tallrike, kan de gjøre stor skade for eksempel på innmark, og fortrenge andre arter. Dessuten er det et problem med fremmede arter som sprer seg i Norge.

– Vi er nødt til å forvalte ved jakt, og da trenger vi jegere, understreker Skogan.

– Med stadig færre skogeiere, bønder og andre som bor på bygda, samtidig som flere og flere bor i byene, er det viktig at vi får med oss unge i byene til å drive jakt.

– Så du håper på flere 13-åringer med gevær?

– Ja, jeg håper å få se flere unge i naturen, i organiserte former, enten sammen med foreldre eller organisasjoner, svarer Skogan.

Les også: Verver nye jegere blant barn

– Kontroll

Når det gjelder jakt på rødlistearter som rype, sier Skogan at regjeringen har god kontroll.

– Vi utfordrer ikke bestandene. Vi høster ikke mer enn bestandene tåler. Ryper skytes bare i et visst antall. Områder stenges for jakt, og store grunneiere som Statskog følger nøye med på utviklingen i antallet ryper.

– Det skytes også ekorn, bever, grevlinger og troster. Ikke alt framstår som matauk?

– Noe er skinn, noe er småretter. Så vidt jeg vet anvendes det meste av det som høstes, men det er klart at det er et element av friluftsliv, rekreasjon og velferd i jakten også. Det å være ute i naturen er et høydepunkt for mange av de 500.000 som har tatt jegerprøven, og blant dem er det også mange dyrevernere, svarer Skogan.

Han mener ellers at organisasjoner som NOAH, som sier nei til jakt, ikke ville hatt noe å bidra med, i arbeidet med handlingsplanen for økt verdiskaping basert på høstbare viltressurser.