Innenriks

– Vi må huske ordene som samlet oss 22. juli

– Vi trenger fortsatt trøst sju år etter, sier Karen Marie Berg. Ektemannen, som var Jens Stoltenbergs taleskriver, døde brått i sommer. Nå har hun fullført boka Arbeiderpartiet-toppen og pressemannen startet på.

«Dette er et budskap fra hele Norge: Dere skal ikke få ødelegge oss. Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.»

Ordene kom fra daværende statsminister Jens Stoltenberg 22. juli 2011, klokken 22.30. Den første talen, de første offisielle ordene etter terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya traff et folk i sjokk.

«Svaret på vold er enda mer demokrati. Enda mer humanitet. Men aldri naivitet. Det skylder vi ofrene og deres pårørende».

Ordene ble gjentatt igjen og igjen, i norsk og internasjonal presse. De dannet grunnlaget for hovedbudskapet i dagene og ukene etter det voldeligste angrepet på Norge siden andre verdenskrig. De første ordene til denne første talen ble skrevet av Jens Stoltenbergs statssekretær Hans Kristian Amundsen om ettermiddagen 22. juli på et fly fra Evenes til Oslo. Det var den talen han var mest fornøyd med, skriver han selv.

Amundsen døde brått under en joggetur på Skoganvarre i Finnmark i sommer. Nå har enken, Karen Marie Berg, med hjelp fra Jens Stoltenberg og tidligere politisk rådgiver ved Statsministerens kontor Sindre Beyer, skrevet ferdig boka «Vi er et lite land, men et stort folk».

Amundsen var statssekretær i Arbeiderpartiet og Jens Stoltenbergs høyre hånd og taleskriver. Han hadde tidligere vært nyhetsredaktør i Arbeiderbladet, som Dagsavisen het da, og sjefredaktør i Nordlys.

Les også: Utøya-overlevende om 22. juli-film: – Potensielt farlig framstilling

Stort ønske

– Talene danner grunnlaget for budskapet etter 22. juli – et budskap som bør gjentas igjen og igjen, sier Karen Marie Berg. For sju år etter terrorangrepene, rosetogene, smerten og begravelsene kan de kjennes langt unna, ordene om samhold og kjærlighet.

– Budskapet er viktig fordi det var det som preget Norge i en presset tid. De trøstet et helt folk. Vi trenger fortsatt trøst sju år etter, sier Karen Marie Berg.

Hun er fortsatt i sorg og sjokk selv. Det er bare tre måneder siden ektemannen døde, om morgenen 29. juli 2018. Tre kvarter tidligere hadde han lagret manuset hun nå har gjort til bok. Det har vært vanskelig, men hun har også funnet trøst i ordene og i talene fra juli 2011.

– Jeg er veldig glad for å ha fått det til. Hans Kristian hadde alltid en drøm å skrive bok, om å bli kalt forfatter, sier Berg til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samling

Hun sier boka er en påminnelse om hva det var som samlet oss som nasjon i dagene etter 22. juli.

22. juli føles både kort og lenge siden. Boka viser også hvor viktig det er å finne de riktige ordene.

– Ord er også en del av terrorhåndtering. Boka viser hvor viktig det er med et budskap i en krisesituasjon, hvor viktig det er å finne ord som samler. Dette er vår felles historie om 22. juli, og også om hvordan Hans Kristian så det fra innsiden, sier Sindre Beyer, som jobbet tett med Amundsen og Stoltenberg i dagene og ukene etter 22. juli.

Kontoret i høyblokka i regjeringskvartalet var ødelagt. Stoltenbergs medarbeidere arbeidet fra statsministerboligen og sov knapt. Amundsen beskriver hvordan både han og Stoltenberg fikk beskjeden om de mange døde på Utøya klokken 03 natt til 23. juli. De lå begge søvnløse. Amundsen sto opp og skrev en ny tale. Samme dag fløy de til Sundvolden og for å møte pårørende og overlevende. Stoltenberg ville fly over Utøya. Over hele øya lyste hvite tepper opp. Døde AUF-ere. «Synet av Utøya var ille. Besøket på Sundvollen ble verre», skriver Amundsen: «Det var et hotell så fylt av lidelse at det knapt er mulig å begripe uten å ha vært der.»

Budskapet etter 22. juli var preget av sorgen, men handler også om håp, påpeker Berg. Om håp, samhold, demokrati og verdier. I sin siste store tale om 22. juli i 2011, i Oslo Spektrum 21. august, pekte Stoltenberg på «tre oppdrag vi skal løse i ånden fra 22. juli-samholdet». Han snakket om sorgen og godheten vi må vise hverandre. Om å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme, og om behovet for å skape trygghet.

Må gjenta budskapet

– Vi var jo så stolte av verdiene som kom fram etter 22. juli, sier Berg.

– Hvor mye av dette budskapet husker og ivaretar vi i dag?

– Det er derfor denne boka er viktig. Talene viser hva det var vi alle samlet oss om. Og hverdagen tar oss alle. Men da er det lurt å stoppe litt opp, se på hva det var som samlet oss. Spesielt i det politiske landskapet vi har i dag, sier Berg.

– Det er mye mindre bevissthet rundt det. Særlig i de styggeste debattene om fremmedfrykt og de styggeste hjørnene av innvandringsdebatten er skumle, synes jeg. For å lære av hva hatske debatter kan nøre opp under, kan vi heller ikke glemme at dette var et politisk terrorangrep rettet mot ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, understreker Beyer.

Han mener det kan være farlig å avpolitisere angrepet.

– Av naturlige grunner ble det alles sorg, det var en hel nasjons sorg. Men det har kanskje blitt underkommunisert at dette var et politisk angrep. Vi må huske for å lære hva hatske debatter kan nøre opp under. Det er ikke for å kneble debatten, den skal være fri. Det var riktig at det ikke ble en veldig politisk debatt om 22. juli i 2011 eller året etter. Men det er fortsatt mye hat der ute, sier Beyer.

– Derfor må vi minne om budskapet. Jo mer vi snakker om det, jo bedre er det. Hvis ikke, er det jo tapt. Det er en evig kamp man må ta. Vi må aldri glemme. Aldri glemme, sier Berg.

Mer fra Dagsavisen