– Vi har tatt debatten om hatet

22. juli 2011 sto Erna Solberg (H) og la siste malingsstrøk på stua i Bergen. Senere skulle hun kjøre til Oslo og dra på Prince-konsert. På ettermiddagen ble hun intervjuet på telefon av NRK, om den første duellen i kommunevalgkampen som skulle stå mellom henne og Jens Stoltenberg (Ap).

Da fikk journalisten melding om eksplosjonen. Intervjuet kom aldri på luften, og duellen ble det ingenting av. Det ble en utsatt valgkamp med et dempet debattvolum.

Tankegodset lever

Flere har beskrevet et politisk ordskifte på gummisåler - lenge etter 2011. Tre år etter mener partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, at debatten om terroristen Anders Behring Breivik som «representant for farlige politiske bevegelser, ikke er blitt tatt».

Statsminister Erna Solberg er uenig.

- Jeg mener at den politiske motivasjonen tvert imot har vært ganske godt belyst tidlig. Det vi kunne ha håpet, er at diskusjonen etterpå også i større grad hadde gjort at ideene ble skjøvet tilbake. Tankegodset som Breivik brukte som legitimering, lever i altfor godt velgående, sier Solberg.

Hatet

Tankegodset finnes i små drypp overalt. Ikke bare i de dypeste ekkokammer.

«Flyktninger er parasitter blodigler falske hele bunten drar på ferie til hjemlanda de såkalt flyktet fra …»

«Norge burde ryddes helt for muslimer, islam har en kultur som ikke hører hjemme noen plass og i hvert fall ikke 
i vesten.»

Slik har enkelte kommentert på finansminister Siv Jensens (Frp) offisielle Facebook-side.

Hatytringene og stigmatiseringen i sosiale medier ser også Solberg. Sjikane blir presentert som objektive sannheter.

Dukker opp igjen

- Dilemmaet er om man skal gi det oppmerksomhet i det hele tatt, sier Solberg.

«Vi skal ta igjen. Vi skal svare», sa Jens Stoltenberg i sin nyttårstale 2012, der han ba oss bli digitale nabokjerringer.

- Jeg opplever at om en svarer folk som har den type meninger, blir de nesten ekstra motivert til å fortsette, sier Solberg.

Tidvis kan det virke nytteløst.

- Det dukker plutselig opp igjen, i ring. Av og til er det en kamp mot vindmøller, sier Solberg.

- Fortsatt utfordringer

22. juli-kommisjonen konkluderte med at beredskapen sviktet 22. juli. Holdninger, lederskap og kultur er det første som må endres, mente de. En lederskapsdebatt gjorde terroren til tema i valgkampen. Daværende justispolitisk talsperson for Høyre, André Oktay Dahl, mente Solberg hadde lederevner som ville gjort at SMK var mer «hands on» i beredskapsspørsmål enn Stoltenberg var før terroren.

Nå jobbes det med ledelseskulturen. Den interne beredskapssituasjonen i departementene skal blottlegges gjennom tilsyn som offentliggjøres. Selv om det er ubehagelig.

- Utfordringene er der fortsatt. Det er utfordringer på samordning, men vi jobber mye med å ta grep, sier Solberg.

Vanskelig sorg

Dagsavisen har i en rekke artikler satt et kritisk søkelys på hjelpeapparatet som skal være der for alle de berørte etter 22. juli. Støttegruppa har slått alarm om at oppfølgingsapparatet ble borte for tidlig. Mange Utøya-foreldre føler seg glemt.

Solberg har sendt brev til kommunene der hun ber dem holde trykket oppe. Alle som trenger det, skal fortsatt få hjelp.

- Hvordan sørger vi for at vi som nasjon kan gå videre uten at pårørende og etterlatte skal føle at de står igjen alene?

- Det er vanskelig. Det er vanskelig ved enhver krise, konflikt eller stor ulykke. De med den personlige sorgen har kanskje vanskeligere for å komme videre enn nasjonen som sådan, svarer Solberg.

- Kunne vært bedre

Følelsene kommer fort til overflaten igjen. Både regjeringskvartalet og minnesmerket om 22. juli har skapt bråk. Regjeringen har jobbet mye med å holde kontakt med pårørendeforeningene og AUF i prosessen.

- Vi vet at vi kunne vært bedre. Vi vet at vi kunne gjort ting bedre tidligere. Det er alltid vanskelig å nå ut til alle som er berørt, sier Solberg.

På årsdagen neste uke skal hun til Utøya og legge ned krans. Hun mener det er viktig å holde minnet om de døde levende.

- Vi må bruke denne hendelsen til å lære nye generasjoner farene ved ekstremisme. Farene ved å tro på vold som løsning på politiske spørsmål, understreker Solberg.

Hun mener det viktigste vi klarte etter 22. juli, var å bygge opp tilliten i samfunnet vårt.

- Da må vi ikke la noen få lov til å ødelegge den tilliten fordi de sitter med forkvaklede meninger. Kanskje aller viktigst er at vi sørger for at ungdom i dag vaksineres mot den type holdninger.

sofie.prestegard@dagsavisen.no