– Vi har ikke lenger noe forsvar

– Situasjonen er helt forferdelig, for å si det rett ut, sier tidligere stabssjef i Sjøforsvarsstaben i et eksklusivt intervju med Dagsavisen.

Kan bryte sammen

Mange analytikere mener risikoen for en alvorlig sikkerhetspolitisk krise i Norges nærområder har økt betydelig i kjølvannet av Russlands fordekte krigføring i Øst-Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya.

Børresen stiller seg ikke bak de dystreste spådommene. Men han er tydelig på at det norske forsvaret ikke er i stand til å håndtere en krig eller en alvorlig sikkerhetspolitisk krise.

– Forsvaret er bemannet ut ifra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Hvis Forsvaret må settes på krigsfot, er jeg redd for at hele organisasjonen, og spesielt støtteapparatet, kommer til å bryte sammen, sier Børresen.

Les også: Frontalangrep på forsvarsministeren

– Kritisk

Den aller største utfordringen er bemanningsnivået. Antall stillinger som er til rådighet, er altfor lavt, ifølge Børresen. Det gjelder Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren, i tillegg til støtteapparatet i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

– På toppen av det greier vi ikke å fylle de stillingshjemlene vi har, sier han.

Også Forsvaret har naturlig nok folk som er syke, på fødselspermisjon, kurs og etterutdanning. Kabalen går ikke opp med dagens økonomiske rammer.

– Situasjonen er kritisk. Fagfolk med ryggrad og faglig stolthet sliter seg ut til de ikke orker mer, sier Børresen.

– Forsvaret er en organisasjon hvis eksistensberettigelse er at det skal fungere i krise og krig, fastslår den tidligere flaggkommandøren.

Han viser til faglitteratur og personlig erfaring når han påpeker at det ikke alltid fungerer slik. Børresen ledet SHAPE Joint Headquarter for Bosnia da NATO gikk inn i landet med 60.000 mann i desember 1995.

– Da opplevde jeg at folk bare forduftet. De ble syke, nervøse, redde for at det skulle bli avslørt at de ikke kunne så mye som det man kanskje hadde fått inntrykk av. Vi fikk et statistisk frafall da krisen var et faktum.

– Hvor stort var frafallet i prosent?

– 5–6 prosent, hvis jeg husker riktig. Dette var noe jeg måtte hente inn fra andre deler av organisasjonen.

– Lever på en livsløgn

Jacob Børresen, som i alle år har vært en frittalende offiser, går nå så langt han kan for å advare norske politikere om at dersom de tror Norge har et velfungerende, moderne forsvar, lever de på en livsløgn.

– Etter min oppfatning har vi ikke lenger noe militært forsvar, i den egentlige betydningen av ordet. Vi har væpnede styrker: Et antall militære avdelinger, noen fartøyer, noen få kampfly, noen få bakkestyrker, som hver for seg er av førsteklasses kvalitet. Spesialstyrkene våre er i verdensklasse. Men de har ingen utholdenhet. De er ikke verdt noe som helst med mindre de er en del av et alliert forband. Forsvaret vårt har vi i realiteten avviklet. Den norske hæren, én brigade bestående av tre manøverbataljoner som ikke har øvd sammen i brigadeforband siden den kalde krigen, eksisterer egentlig bare på papiret, sier Børresen.

– Ført bak lyset

– Tiden er kommet for å si det så klart som dette. Ingenting er kjedeligere enn en sur, gammel, pensjonert flaggkommandør som skal ha mer penger til Forsvaret. Men det er egentlig ikke det som er poenget mitt, sier Børresen og tar sats før han konkluderer:

– Det norske Forsvaret er blitt avviklet uten at jeg tror politikerne på Stortinget egentlig har tatt det inn over seg, og uten at velgerne er blitt orientert om det. Ja, jeg frykter at kanskje også embetsverket og politisk ledelse i mange år var ofre for egen propaganda om hvor utmerket det nye, moderne norske innsatsforsvaret var blitt. Avviklingen av Forsvaret har dermed skjedd uten en reell politisk debatt. Det synes jeg er forkastelig.

– Reagerer sterkt

– Hvis nøktern, politisk analyse tilsier at Norge i dagens situasjon ikke skal ha et militært forsvar, at det ikke er verdt pengene, da er jo det beslutningen. Hvis det får flertall i Stortinget får vi bøye oss for det. Men vi blir jo fortalt at vi har ett av verdens mest moderne forsvar. Det er løgn.

– Bemanning er vår akilleshæl

Generalløytnant Erik Gustavsson, sjef for Forsvarsstaben, sier han er glad for at det er debatt rundt den videre utviklingen av Forsvaret.

– Vi har et balansert militært forsvar i dag. Forsvaret har godt materiell, godt utdannede og trente soldater og vi har vist i operasjoner at vi er meget profesjonelle. Men bredden og dybden i Forsvaret med hensyn til bemanning er vår akilleshæl i øyeblikket, sier Gustavsson.

Samtidig er driftskostnadene i dag høyere enn tildelingene, påpeker han.

– Dette sammen med behovet for økt reaksjonsevne på styrkene våre, gjør at Forsvaret må utvikles for å være relevant i fremtiden. Det er ikke slik at vi forventer runder med sterke kutt i budsjettene fremover. Men, selv med opprettholdelse av dagens budsjettnivå eller til og med en økning, må Forsvaret endres, sier Gustavsson.

Han sier de er godt i gang med utredninger om hvordan Forsvaret bør se ut i fremtiden.

– Som en del av dette arbeidet må det gjøres mange tøffe prioriteringer for å sikre Forsvarets relevans. Helt sentralt er viktigheten av at ambisjonsnivået og ressurstilgangen balanseres, sier Gustavsson.

Statsråden ønsker ny kurs

Dagens forsvar lar seg ikke videreføre på mellomlang og lang sikt, medgir statsråd Ine Eriksen Søreide (H) i en epost. «Ambisjonsnivå, struktur og ressurser er under stort press, og vil komme i ytterligere ubalanse uten tydelige veivalg. Dette er et resultat av at vi over to tiår har drevet forsvarsplanlegging med lavt spenningsnivå i våre nærområder. Ny langtidsplan for Forsvaret legges trolig fram for Stortinget våren 2016. Regjeringen vil fortsatt øke forsvarsbudsjettene og prioritere operativ aktivitet og beredskap. Vi vil også legge grunnlaget for en langsiktig kursendring, ved å organisere oss bedre, tilpasse oss ny teknologi og få mer forsvar ut av hver krone.»