Innenriks

– Vi har endret terskelen for hva som er greit

Det er et tankekors at noen nå vil oppleve å bli dømt, ut ifra en slags ny lov om hva som er greit og ikke grei, mener NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

– Dette er så kraftfullt at det setter varige spor. Nå går vi ikke tilbake der vi var. Det er jeg helt sikker på, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Hun mener metoo-bevegelsen er for omfattende til å ikke skape varig endring.

– Det er fascinerende at det har fått så stor kraft, fordi dette er noe som har pågått til alle tider. Det er noe folk har visst om, men det var en annen holdning til det, og jeg tror at også blant oss kvinner så har det vært en «sånn er det bare»- holdning i altfor stor grad. Det gjelder også meg selv, sier hun.

Ny terskel

– Det klimaet vi har nå har endret terskelen for hva som er greit, og hva som ikke er greit, mener Skogen Lund.

At mindre blir tolerert, mener hun er bra.

– Men det som da også skjer er at man går tilbake og håndterer mange hendelser som skjedde da det var en annen oppfattelse av hva som var toleransenivået.

– Hva tenker du om at man gjør det?

– Jeg tror på mange måter at det er nødvendig fordi man skal ta et oppgjør. Men det er også et lite tankekors fordi noen da vil oppleve at de blir dømt ut ifra en slags ny lov, som ikke gjaldt helt slik de oppfattet det. Det har jeg en viss sympati for at noen kan oppleve. Dette er en dimensjon ved alt det som skjer nå, som vi i hvert fall må kunne snakke om.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Alltid to sider

De siste månedene har metoo-debatten i Norge knyttet seg i stor grad til tre stortingspolitikere med ulike høytstående verv: Trond Giske (Ap), Ulf Leirstein (Frp) og tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

– Hva tenker du om medias rolle i metoo, spesielt denne fasen hvor det har vært rettet mye oppmerksomhet mot enkeltpersoner i politikken?

– Det er klart at det mediemessig mer interessant med episoder som omfatter kjente og ledende politikere, enn at murmester Hansen har forgrepet seg på julebordet, sier Skogen Lund og fortsetter:

– Men når du har den type roller, meg selv inkludert, så må du tenke over alt du gjør og alt du sier hele tida. Du kan ikke oppføre deg gærent. Samtidig er det utrolig tøft for dem som blir så avkledd og så eksponert. Selvfølgelig er det. Særlig for en som er så ung. Jeg tror ingen skjønner hvordan det er å stå i en slik storm uten å ha gjort det selv. Det tror jeg er helt forferdelig.

NHO-sjef peker også på hva som gjør episodene delikate: De har gjerne foregått der det ikke har vært andre til stede, og så blir det en ord mot ord-situasjon.

– Jeg har ikke noe behov for å forsvare noen som trakasserer andre, men det er noen rettsprinsipper som skal ivaretas her også. Det er alltid to sider av en sak. Det kan være ulike oppfatninger om hva som skjedde, og hvor frivillig noe var.

At begge sider må ivaretas, tror Skogen Lund, er noe av grunnen til at mange ikke sier ifra om seksuell trakassering.

– De orker ikke gå gjennom den prosessen. Det blir nesten som å oppleve det en gang til, sier hun.

Kronikk: #metoo og middelmådige menn

– Problemet må fjernes

NHO-sjefen mener det viktigste hennes egne medlemsbedrifter kan gjøre for å forebygge seksuell trakassering, er å skape en kultur hvor det er åpenhet om hendelser som skjer, og ikke minst at det blir tatt tak i.

– De fleste kvinner og menn klarer å omgås helt utmerket uten at det oppstår et problem. Men så er det enkelte som ikke klarer det, og jo høyere opp i systemet de er jo vanskeligere er det. Men du kan ikke jobbe rundt et sånt problem. Det må fjernes, sier Skogen Lund og utdyper:

– I beste fall klarer du å gi vedkommende en irettesettelse og så skjer det aldri igjen. Går ikke det så må vedkommende fjernes. Så enkelt og så brutalt, egentlig.

Og kultur henger tett sammen med enkeltpersoners holdninger om hva seksuell trakassering er. Når metoo-bevegelsen fram til dem?

– Det har jeg også tenkt på. Det finnes nemlig veldig ulike oppfatninger om hva som er greit, og hva som ikke er greit. Jeg tror jeg, selv om jeg er kvinne, faktisk har ganske høy toleranse. Det skal ganske mye til før jeg tar meg nær av noe, mens andre har helt andre terskler for det. Jeg har gått litt i meg selv også for å vurdere om jeg er sensitiv nok. Det er ikke den med tykkest hud som skal sette standarden for hva som er greit.

Mer fra Dagsavisen