MDG-talspersoner Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm ved slutten av Miljøpartiets landsmøte i 2016, som ble preget av et kaospreget ledervalg og personkonflikter.

– Vi har en ganske spesiell modell

Sist Miljøpartiet skulle velge nye ledere, endte det i personstrid og et kaospreget landsmøte. Til våren skal MDG igjen velge talspersoner.

 

– Risikoen for å havne i samme situasjon som sist, opplever jeg som liten, nesten ikke-eksisterende, sier fungerende leder i valgkomiteen i MGD, Kim Zimmer, til Dagsavisen.

La oss gå noen år tilbake i tid:

På Miljøpartiets landsmøte i 2016 oppsto det kaos da partiet skulle velge nasjonale talspersoner. I motsetning til alle andre partier holder MDG seg med to likestilte talspersoner – en kvinne og en mann. Rasmus Hansson skulle gjenvelges, og ville ha med seg Une Aina Bastholm. Også valgkomiteen innstilte på Bastholm. Men hun ble utfordret av Hilde Lengali.

Da ga Hansson beskjed om at han ville velges sammen med Bastholm, eller så kom han til å trekke seg.

Historien om Hanssons ultimatum har handlet mest om personkonflikter, og mindre om årsaken til at situasjonen oppsto – slik Hansson så det. Ifølge partiets vedtekter skal talspersonene nemlig velges sammen.

Les også: Hansson beskyldes for truende lederstil

– Det skjer ikke igjen

– Det som skjedde sist, var at landsmøtet ble overrasket over måten vedtektene ble tolket på av Rasmus. Det skjer ikke igjen, for kontrollkomiteen i partiet har gått gjennom nettopp dette punktet og konkludert med at det skal tolkes slik Rasmus gjorde. Det er nå et kjent premiss i partiet, sier Zimmer, som er leder i Bærum MDG.

Partiet har dermed beholdt bestemmelsen som i 2016 skapte fullt kaos, om at «talspersonene velges sammen for to år av gangen», men presisert at begge talspersonene må samtykke til hverandre for å stille som lederpar.

Det innebærer også at dersom landsmøtet ønsker eksempelvis en annen mannlig talsperson enn den valgkomiteen innstiller på, så må den kvinnelige talspersonen akseptere vedkommende.

Midt i mars skal valgkomiteen innstille på én kvinne og én mann foran landsmøtet senere i vår. Akkurat nå har komiteen fire navn på blokka: Une Aina Bastholm, partiets eneste stortingsrepresentant, virker sikker som fortsatt kvinnelig talsperson. Men tre menn kjemper om det andre ledervervet: Arild Hermstad, Ståle Sørensen og Farid Shariati.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke blitt problematisert

Zimmer bekrefter at dersom noen på landsmøtet ønsker å fremme andre kandidater enn talspersonduoen som valgkomiteen innstiller på, må det fremmes et par – en kvinnelig og en mannlig kandidat.

– Men det er ingenting i veien for å inngå i flere par, sier Zimmer, og bruker et eksempel han understreker er teoretisk:

– Eksempelvis kan Bastholm stille seg positiv til å styre med alle de tre som er aktuelle som mannlige talspersoner nå. Valgkomiteen skal innstille på en av dem, men da står landsmøtet fritt til å velge en av de andre hvis kandidatene ønsker å utfordre valgkomiteens innstilling.

– Men det betyr jo også at landsmøtet stilles overfor et valg om å vrake henne dersom de ønsker seg en kandidat hun ikke vil ha?

– Bare om hun ikke aksepterer å lede med noen av dem. Da må landsmøtet eventuelt finne en annen kvinnelig talsperson, så det er en større utfordring. Noen får kanskje sitt eget kandidatur svekket ved at Bastholm er mer populær. Men jeg kan ikke se at dette skal bli et problem.

– Men er det uproblematisk at en populær kandidat kan påvirke valgbarheten til andre kandidater på denne måten?

– Ja, jeg opplever ikke at dette er et problem. Det er heller ikke blitt problematisert overfor valgkomiteen.

Les også: Glad for oppvasken i MDG

– Modellen er ikke feilfri

– Jeg er klar over at det finnes en teoretisk konflikt om dette, sier Arild Hermstad, som i en Aftenposten-artikkel nylig antydes å ligge best an av de tre som kjemper om det ene ledervervet.

– Så du ser ikke noe problem med det?

– Nei, jeg tror ikke det blir det. Det er slik vedtektene er, og da må man forholde seg til det, sier Hermstad, som mener at det «under normale omstendigheter, med en åpen prosess, så vil det gå bra 99 av 100 ganger», og viser til 2016-landsmøtet landsmøtet som «den ene gangen».

– Ingen systemer er perfekte. Den modellen vi har i dag er ikke feilfri, men legger heller ikke automatisk opp til at det oppstår problemer. Jeg mener at det er greit at en sørger for at to talspersoner som skal jobbe tett sammen, faktisk har avklart hvordan de kan gjøre det sammen, sier Farid Shariati.

– Det er landsmøtet sin oppgave å finne et par som fungerer og som kan styre sammen, sier Ståle Sørensen, som samtidig erkjenner:

– Kommer det et benkeforslag på en kandidat fra sidelinja, så er jeg for så vidt enig i at det er enklere i andre partier enn vårt. Det er mye vanskeligere hos oss fordi vi da må gå lange runder for å få en lederduo som fungerer sammen. Vi har en ganske spesiell modell, sier han.

Partisekretær Lars Gaupset understreker at selv om partiet ikke har endret vedtektene etter 2016, så er retningslinjene presisert.

– Og landsmøtet står uansett fritt til å velge dem de vil, sier han, og legger til at det som skjedde i 2016 var «ekstraordinært».