Politikerforakt, tabloide nyhetsvrenginger og feilbehandlinger ved sykehus til tross: Norge er et av de landene i verden som har høyest generell tillit til myndighetene og hverandre.

Vi er verdensmestere i å stole på hverandre

Nordmenn er et av verdens mest tillitsfulle folkeslag og alle er vår venn inntil det motsatte er bevist. Er det en god ting?

Norge er et av de landene som har aller høyest tillitsnivå i verden. Er vi bare godtroende, eller er det gode grunner til at det er slik? spør forfatterne av den nye boka "Tillit i Norge", som er utgitt av forlaget Res Publica.

 

Færre forholdsregler

Den europeiske samfunnsundersøkelsen fra 2010 viser at de nordiske landene ligger på tillitstoppen på kontinentet. Danskene har størst tiltro til politi, rettsvesen, regjering og andre samfunnsinstitusjoner. Like etter følger finnene, sveitserne, svenskene og oss nordmenn.

* * På spørsmålet «Hvor mye tillit har du til andre på en skala fra 1 til 10?» havner nordmenn flest på 7,3.

* * Og på spørsmålet om hvorvidt vi forventer en rettferdig behandling, ligger vi på 7,6 på skalaen. Alt i alt stoler vi på hverandre og forventer det beste.

Til og med hos nordmenn som har forlatt landet, ser vi dette: nordmenn som emigrerte til USA er langt mer tillitsfulle enn øvrige amerikanere.

Tilliten får oss til å ta færre forholdsregler, mener forfatterne bak den ferske boka.

- Vi har rykte på oss for å være naive. Nordmenn forventer stort sett at politiet beskytter dem, at byråkratiet ikke styres av bekjentskaper, og at politikere ikke er korrupte, sa Helge Skirbekk, redaktør av boka og medisinsk sosiolog, på lanseringen i går.

 

Post 22. juli

22. juli 2011 kunne Anders Behring Breivik parkere en varebil midt i Norges maktsentrum. Vi kjenner alle de fatale konsekvensene. De siste ukene har Stortinget forsøkt å plassere ansvaret for blant annet hvorfor ikke Grubbegata ble stengt for biltrafikk når det lenge var kjent at fri bilpassasje ga høy terrorrisiko.

- Vi ser at tilliten til myndighetene blir svekket av ansvarspulverisering, sa Helge Skirbekk.

Terrorfredagen gjorde mange av oss spesielt bevisste på hvor tillitsfulle vi er vant til å være i Norge. AUF-leder Eskil Pedersen har forklart hvordan det var «som om et teppe av trygghet ble revet vekk under føttene» på ham der han lå på gulvet i MS Thorbjørn. Det de trodde var en mann fra sikkerhetsmyndighetene skjøt ned vennene deres, og de fikk høre at tre til var på vei. Hvem kunne de stole på da?

Sosiolog Kari Steen-Johnsen har sett hvordan nordmenns tillit forandret seg etter 22. juli 2011 og videre etter at 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport august i år. Tilliten til politiet har gått nokså betydelig ned etter vi fikk kommisjonens knusende dom: De kunne ha vært på Utøya tidligere.

Vi stoler også mindre på de folkevalgte enn i tida før terrorangrepene, mens tilliten til frivillige krefter er like sterk.

- 22. juli-kommisjonen var et vannskille. Med utgangspunkt i det opprinnelige nivået, er vår tillit svekket, sa Steen-Johnsen på lanseringen.

 

Vet legen best?

Et eget kapittel i Tillit til Norge er viet helsevesenet. Den siste tida har vært preget av dødelige omorganiserer ved flere sykehus i hovedstadsområdet, og flere har sagt at de ikke stoler på at sykehuset vil gi dem en god behandling. Vår tillit til sykehusene har sunket fra 70 til 65 prosent fra 2008 til 2011, viser en meningsmåling fra TNS Gallup.

Nylig kunne vi lese at kun halvparten av velgerne har tillit til helseminister Jonas Gahr Støre (Ap). Men i går var det Støres tur til å forklare hva som skaper tillit i den norske befolkningen, etter hans mening. Han har ledet den delen av Arbeiderpartiets programarbeid som handler om «samhold og tillit i samfunnet».

Støre hadde i går lista klar under boklanseringen for hvordan man skal skape tillit blant det norske folk: 1) Universelle velferdsordninger, 2) Lik behandling av fattig og rik og 3) Integrering av etniske minoriteter.

- Tillit er et relativt nytt tema i den politiske debatten, og nå skal det inn i partiprogrammet vårt for 2013-2017, lovet han.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no


 

Er nordmenn for tillitsfulle?

Frank Gjermund Kirkeng (40) fra Hærland:

– Vi er nok ganske tillitsfulle, men det er en bra ting. Hvis vi får oss en smell innimellom, må vi bare ta den. Jeg velger heller å være tillitsfull. Jeg har ikke noen større tillit til myndighetene enn til folk flest.

 

Anna Fredsvik (17) fra Oslo:

– Jeg er trygg på politiet, men det betyr ikke at jeg synes de taklet 22. juli på en god måte. Likevel – det var så fjernt, ingen trodde det kunne skje. Hvor mye jeg stoler på en vilt fremmed journalist på en skala fra 1 til 10? Da vil jeg si 7.

 

Rakel Biørnstad (17) fra Bærum:

– Det å få ansvar og tillit gir motivasjon til å handle rett. Vi trenger tillit for å ha noe å leve opp til, derfor er det viktig.

 

Liv Røisland (66), sørlending i Oslo:

– Ja, vi er dumsnille. Eller de andre er dumsnille. I samfunnet generelt er det mye som ikke er bra. Jeg har ikke mye tillit etter 22. juli, vi har en altfor dårlig beredskap.

 

Jonas Simensen (17) fra Oslo:

– Nei, tillit er det viktigste prinsippet som samfunnet vårt er bygget på. Vi må kunne stole på hverandre for å leve sammen – også på mennesker vi ikke kjenner. Jeg har tillit til noen politikere, men ikke til de populistiske blant dem. Tilliten min har ikke endret seg etter 22. juli.