– Vi er litt bekymret for at vi ikke vil få oss en jobb

Når høyskolene og universitetene bestemmer hvor mange studieplasser de skal tilby, er det i liten grad etterspørselen i arbeidsmarkedet som styrer. Det er en av konklusjonene til et utvalg som har sett på fremtidige kompetansebehov i Norge.

Samtidig er det betydelige rekrutteringsproblemer i enkelte yrker, særlig innen bygg- og anleggsbransjen og tjenestenæringer, viser rapporten fra utvalget, som ble lagt frem i går.

– Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen, sier økonomiprofessor og utvalgsleder Steinar Holden til NTB.

Les også: Roser Oslos krav 
om lærlinger

Mener skolene må ta grep

Det er viktig at unge utdanner seg til jobber det er behov for i framtida, mener leder Jorunn Berland i hovedorganisasjonen YS.

– Vi kan ikke ha det sånn at folk utdanner seg til ledighet, sier Berland, og fortsetter:

– Hvis vi ikke lykkes med å få til en bedre dimensjonering, risikerer vi at folk tar utdanning det ikke er etterspørsel etter. Det er frustrerende for den enkelte, og vil forsterke det underskuddet på kompetanse vi ser enkelte steder.

YS-lederen oppfordrer utdanningsinstitusjonene og næringslivet til å samarbeide bedre.

– Næringslivet må fortelle hva slags kompetanse de trenger, og så må skolene ta sin del av ansvaret. Vi kan også bli flinkere til å tilby karriereveiledning til studentene og snakke med dem om hvor behovene er størst, sier Berland.

Flere læreplasser er også en nøkkel, tror hun.

– Vi trenger folk med fagbrev, så det å etablere tilstrekkelig med læreplasser er viktig. Her kan det offentlige være mer på hogget, sier Berland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Valgte etter hjertet

På Høgskolen i Oslo, som nå er blitt universitet og har byttet navn til OsloMet, møter Dagsavisen fysioterapistudentene Mette Dybevig (19) og Caroline Egle (20). De forteller at det i hovedsak var hjertet og ikke hjernen som styrte utdanningsvalget deres.

– Jeg tenkte mest på hva jeg tror jeg vil passe best til og hva jeg brenner for, sier Dybevig.

Hun har likevel framtida i bakhodet.

– Markedet for fysioterapeuter er svingende og jeg vet at det ikke er like lett å få jobb i dag, sier Dybevig.

Både Dybevig og studievenninnen er bekymret for at de ikke vil finne seg noe fast etter utdannelsen.

– For å være ærlig er vi litt bekymret. Vi hører jo om folk som ikke får praksisplass, så vi må nok belage oss på å måtte flytte når vi er ferdige, sier Dybevig.

– Utdanner etter behov

Rektor Curt Rice ved OsloMet mener universitetet han leder, utdanner studenter til det samfunnet trenger.

– Nesten alle studentene ved OsloMet får jobb etterpå, og det skyldes blant annet at vi utdanner innen velferdsstatens kjerneyrker, sier Rice.

Ifølge Rice snakker universitetet jevnlig med arbeidsgivere.

– Det handler delvis om plasseringen av studenter i praksisplasser, og her er sykepleierne et godt eksempel. Halvparten av utdanningsløpet til sykepleierne foregår i praksis. Det krever en kontinuerlig dialog med arbeidsgiver.

Robotene kommer

Digitalisering og automatisering vil i økende grad sette sitt preg på arbeidslivet i framtida, er en annen av konklusjonene i utvalgsrapporten. Det vil også endre kompetansebehovene, og særlig utsatt er telefon- og nettselgere, regnskapsførere, samt butikk- og kontormedarbeidere, ifølge rapporten.

Da er det ekstra viktig at arbeidslivet legger til rette for at ansatte får muligheten til å fylle på kompetansen gjennom arbeidslivet, mener Berland, som er en selverklært teknologioptimist.

– Arbeidsplassen er en av de viktigste læringsarenaene våre, og derfor etterlyser vi et system som gjør at realkompetanse kan omsettes til en håndfast verdi slik at ansatte som bytter jobb, kan vise til hva de kan, sier Berland.

OsloMet har allerede tatt grep, forteller rektor Rice.

– Vi utvikler nå et digitalt grunnkurs som alle våre studenter skal gjennom, og det er fordi vi hører fra arbeidsgivere at dette er noe de har behov for, sier Rice.

Les også: Oslo med lærling-garanti i restaurantfagene