– Vi er ikke nervevrak, men spente

Tørken i fjor satte en kraftig støkk i norske bønder. For Egil Christopher Hoen er bedre støtteordninger til klimatiltak kanskje den viktigste saken i årets jordbruksoppgjør.

 

HOKKSUND (Dagsavisen) – Skulle det bli en ny krisesommer, vil det bli veldig dramatisk. Vi er ikke nervevrak, men vi er spente.

I fjor jobbet Hoen nærmest døgnet rundt for å redde avlingene. Han var da leder av Buskerud Bondelag og måtte også støtte andre bønder som slet voldsomt med tørken.

– Det var både fysisk og psykisk veldig tøft. Det var mange fortvilte bønder som ringte meg og som trengte noen å prate med.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hoen driver med korn, gris og storfe. I juli i fjor skjønte han at det ikke ville være mulig å redde kornavlingene. Resten av sesongen handlet om å få sådd gras for å skaffe nok fôr til dyra. Gården hadde et eldre vanningsanlegg som han måtte oppgradere. Han brukte 250.000 kroner på et pumpesystem.

– Takket være velvillige kornbønder som lot oss bruke jordene deres til å så gras, har vi klart oss gjennom vinteren.

Hoen vurderer å investere i en ny vanningsvogn og pumpe for å stå bedre rustet til å takle en ny tørkesommer. Men det koster, og i likhet med andre bønder må han hele tida vurdere hvor mye gjeld han kan pådra seg.

– Å drive som bonde er ikke veldig godt betalt. Derfor er det begrenset hva slags investeringer den enkelte kan gjøre.

Les også: Norge ligger ikke i Latin-Amerika

– Enorm pågang

I fjor gikk han med et stort underskudd. Men han fikk dekket en del av tapet gjennom avlingsskadeerstatningen. Ifølge Landbruksdirektoratet har staten utbetalt nærmere to milliarder kroner til bønder som ble rammet av fjorårets tørke.

At fjoråret ble en kraftig vekker for norske bønder, har Morten Freberg hos Brødrene Freberg fått erfare. Selskapet står for rundt 70 prosent av alt salg av vanningsanlegg til jordbruket i Norge.

– Pågangen har vært enorm. Vi har aldri opplevd noe lignende. Vi har allerede solgt mer i år enn vi gjorde i hele fjor, sier Freberg.

Han forteller at fabrikkene begynner å gå tomme og at det også er krevende å skaffe reservedeler. På grunn av den store pågangen har de måttet ansette flere folk.

– Bøndene er veldig redde for å oppleve det samme som i fjor. Vi får forespørsler fra hele landet, og vi har nå kuttet ut privatkundene og prøver å strekke oss så langt vi kan for å dekke opp for landbruket, sier han.

Klimabevisst

Helt siden han tok over gården i 2003, har Egil Christopher Hoen merket at klimaet er i endring. Han mener det ikke er noen tvil om at både varme- og nedbørsperiodene er blitt mer intense.

– Dette er en bekymring vi har snakket mye om de siste 10–15 årene.

Hoen har allerede gjort mange investeringer for å tilpasse gårdsdriften til et klima med mer ekstreme værtyper. Han har kjøpt eget utstyr for å drenere jordene. Det går sakte, men sikkert framover. Av sine 1.800 mål, har han nå drenert 150 av dem.

Bønder får tilskudd til drenering fra staten, men ifølge Hoen dekker det under halvparten av kostnadene. For ham vil det koste flere millioner kroner å drenere alle jordene.

– I Polen er det staten som drenerer jorda for bøndene. Bonden betaler en årlig avgift. I mange land tar staten et ansvar for å sikre matproduksjonen, sier Hoen.

Han mener det trengs en skikkelig klimatiltaksplan i Norge.

– En langsiktig og forutsigbar ramme med gode tiltak ville gitt stor grad av trygghet. Hadde jeg visst at ulike støtteordninger lå fast, kanskje over en tiårsperiode, ville jeg følt meg tryggere på å gjøre investeringer.

Men Hoen venter ikke på myndighetene. Han har gjort en rekke tiltak for å tilpasse driften til et endret klima. Hoen har begynt å dyrke jorda på en annen måte.

Tidligere pløyde og harvet han jorda før han sådde kornet. Nå sørger han for at jordene har et plantedekke hele året. Plantene binder karbon fra atmosfæren i jordsmonnet.

– Det lagres mer karbon i bakken og det bygges opp humus (organisk materiale, jou.anm.) som gir god matjord. Jorda blir mer robust til å tåle både tørke og mye nedbør, sier Hoen.

Når jorda blir mer næringsrik, kan han redusere bruken av sprøytemidler.

– Jeg har et hårete mål om å kutte ned bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler med 70 prosent uten at avlingene blir mindre.

Han understreker at det vil ta tid å endre måten det dyrkes på.

– Vi er helt i starten av å tilpasse oss, men jeg er trygg på at vi skal finne måter å drive jordbruk på som er robust nok til å takle klimaendringene.

Les også: Vil ikke svare på om han er bekymret for klimaet

Er bøndene bedre rustet?

Arne Bardalen, spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), mener fjorårets krise ble håndtert bra av myndighetene.

– Vi så at man ikke var forberedt på en sånn situasjon, men når omfanget og konsekvensene gikk opp for myndighetene, ble det tatt skikkelig tak. Så er spørsmålet: Har det skjedd noe som gjør at vi er bedre rustet om vi får en ny, vanskelig vekstsesong? Det er jeg mer tvilende til. Det er fortsatt utslippsreduksjoner som har topp prioritet, og jeg har inntrykk av at det tar mye av ressursene.

Bardalen har lenge ment at myndighetene har gjort for lite for å tilpasse norsk matproduksjon til dagens og framtidens klima. Han mener det trengs en konkret handlingsplan for hvilke klimatiltak som bør prioriteres.

– Vi vet mye om hvordan været kommer til å variere og hvordan ulike værtyper virker inn på jordbruksproduksjonen. Det bør gis konkrete råd om hvordan man best gjennomfører ulike tiltak.

Han mener det ikke kan overlates til den enkelte bonde.

– Man trenger en helhetlig og langsiktig strategi for norsk jordbruk. Dette kan gjøres gjennom jordbruksforhandlingene ved å prioritere økonomiske tilskudd til bestemte formål. Det bør gjøres tiltak som både fører til utslippsreduksjoner og som gjør jordbruket mer robust for vekslende vær.

Han mener dreneringsarbeidet må intensiveres.

– Med god drenering blir det lettere å drive jordbearbeiding til rett tid. Man reduserer risikoen for jordpakking og får bedre rotutvikling.

– Hva er din forklaring på at man ikke har kommet lenger med klimatilpasningstiltak?

– Når man snakker om klimatilpasning, er det ofte slik at man tenker at behovet vil komme i framtida. Man har ikke tatt innover seg at norsk jordbruk faktisk har betydelige utfordringer med det været og klimaet som er i dag. For bøndene er det et dilemma at det er vanskelig å prioritere investeringer når avlingene svikter. Det som trengs nå er en helhetlig plan, sier Bardalen.

Bøndenes krav

Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag, mener det er viktig at tiltakene ikke bare handler om utslippskutt.

– Myndighetene har hatt stort fokus på å kutte utslipp, men ikke så mye på tilpasning. Dette går hånd i hånd og må skje samtidig, sier han og legger til:

– Hovedutfordringen er at vi skal produsere mer mat i et endret klima. Bonden har lyst til å gjøre mye og ønsker å tilpasse seg. Det står ikke på bonden, men vi trenger en satsing som gjør det mulig for den enkelte å gjøre nødvendige tiltak.

I årets jordbruksoppgjør krever bøndene blant annet en styrking av landbrukets investeringsfond og at klimainvesteringer må prioriteres når søknader om tilskudd fra dette fondet skal behandles.

Bondeorganisasjonene har også stilt som krav at staten oppretter en egen klimafondsordning for jordbruket som gir skattefordel ved klimainvesteringer og økte bevilgninger til grøfting og drenering.