Innenriks

Vet ikke hvor mange barn som er vaksinert i 2017

«Redusert kapasitet» fører til at vaksinasjonstall for barn forsinkes med ett år. – Dette er urovekkende når vi samtidig ser stadig flere utbrudd av sykdommer som kunne vært forhindret, sier Aps Tuva Moflag.

Bilde 1 av 2

Hun mener at ansvarlig statsråd, som er eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, (Frp), nå må stilles til ansvar for forsinkelsen, med bakgrunn i regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE).

Den ble iverksatt i 2015. Siden har statlige etater og instanser, inkludert helsevesenet, måttet tåle gjentatte budsjettkutt. En rekke offentlige instanser har i Dagsavisens spalter advart mot konsekvensene disse kuttene kan få. Blant dem er Folkehelseinstituttet (FHI), som drifter vaksinasjonsregisteret SYSVAK.

– FHI har ved flere anledninger uttrykt bekymring for at de ikke skal få utført sine oppgaver som følge av kuttene, minner Moflag om.

Les også: – Presses til å jobbe dårligere

– Har hatt flere tidligere

Det er i en melding publisert på FHIs egne nettsider, at forsinkelsen i vaksinasjonstallene blir varslet:

«Rapportering av vaksinasjonsdekning for barnevaksinasjonsprogrammet 2017 er utsatt til våren 2019. Tallene for 2017 og 2018 vil da bli publisert samtidig. (...) Bakgrunnen for dette er redusert kapasitet ved Folkehelseinstituttet til å kvalitetssikre dataene i vaksinasjonsregisteret SYSVAK.»

FHI skriver også at statistikken for 2016 «trolig» gir et godt bilde av sitasjonen for 2017.

– Skyldes forsinkelsen regjeringens ABE-reform, områdedirektør Geir Bukholm i FHI?

– SYSVAK har redusert kapasitet i 2018 som følge av et skifte av medarbeidere og et påfølgende behov for opplæring av nye. SYSVAK har hatt flere medarbeidere tidligere, men det har ikke vært en reduksjon der nå som følge av budsjettkutt og kostnadsøkninger de siste tre årene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Meslingutbrudd

– Hvilke konsekvenser får forsinkelsen?

– Det er viktig at vi har den oversikten over vaksinasjon som SYSVAK gir. Dessverre har vi måttet utsette publiseringen av denne statistikken for 2017, fordi opplæringen av nye medarbeidere vil ta noe tid, svarer Bukholm.

– Det sier noe om ressurssituasjonen i FHI når man ikke har planlagt for hvordan dette registeret skal ivaretas, responderer Aps Tuva Moflag.

– Hvor viktig er det med oppdaterte vaksinasjonstall?

– Dette handler om sårbare, små barns trygghet, og hvordan de beskyttes mot potensielt svært farlige sykdommer, svarer Moflag.

Hun minner i den anledning om hva som har skjedd de seneste månedene.

* I januar ble minst 27 personer smittet med meslinger i Sverige.

* I februar ble det konstatert meslinger hos både barn og helsearbeidere i Norge.

* Tidlig i april kunne NTB melde at minst 70 barn var døde i et meslingutbrudd i Venezuela.

Les også: Høyrisikokutt i helseinstituttet

– Urovekkende

Moflag tilføyer at det så sent som sist tirsdag, var debatt i Stortinget om stortingsmeldingen om pasientsikkerhet.

– I denne meldingen fra regjeringen kommer det fram at på tre områder har Norge forbedringsmuligheter. Det handler om KOLS, sykehusinfeksjoner og overraskende nok også dekningen i barnevaksinasjonsprogrammet. Da er det urovekkende at vi ikke har oppdaterte tall i SYSVAK-registeret, sier Mo-flag.

Ap har tidligere tatt til orde for et forsøk med obligatorisk vaksinering av barn i Oslo. Nå vil en utvidet versjon av forslaget bli fremmet på Stortinget i løpet av de nærmeste ukene.

– Vi ønsker å se på helheten i barnevaksinasjonsprogrammet, for blant annet å se om det er behov for forbedringer. Et eksempel på dette er at HPV-vaksinen mot livmorhalskreft som benyttes her i Norge, er dårligere enn den som benyttes i Australia, nevner Moflag.

Marc Gayorfar, tillitsvalgt i FHI, påpeker at situasjonen generelt sett er vanskelig for FHI på grunn av regjeringens kutt.

– Det har lenge vært streng rekrutteringskontroll, og det er det fortsatt. For å få budsjettene i balanse har vi måttet ta mye på drift, men også holde tilbake en god del rekrutteringer, sier Gayorfar.

– Vi har laget en prioritering over alle våre oppgaver, men problemet er at de aller fleste er prioritet nummer 1, og det er det ikke alltid nok midler og ressurser til.

Les også: Folkehelseinstituttet: Mikrobiologisk overvåkning og beredskap i fare

Folkehelseminister Michaelsen aksepterer at hun må vente til 2019

– Vi har akseptert at rapporteringen blir utsatt til april 2019.

Det skriver eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp), i en epost til Dagsavisen.

– Folkehelseinstituttet har informert departementet om situasjonen, og vi har akseptert at rapporteringen av barnevaksinasjonsprogrammet for 2017, blir utsatt til april 2019. Jeg har forsikret meg om at dette er en midlertidig løsning slik at publiseringen i 2019 vil inkludere dekningen for både 2017 og 2018, sier Michaelsen.

– Det er god vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og den er tilstrekkelig for å oppnå effektiv flokkbeskyttelse mot de sykdommene det vaksineres mot, fortsetter Michaelsen.

Les også: På helsa løs i helseinstituttet

– Ikke avgjørende

I eposten fra Helse- og omsorgsdepartementet påpekes det videre at Folkehelseinstituttet, i tillegg til SYSVAK, har hatt varslingssystemet Vesuv siden 2005. Det ivaretar både spesialisthelsetjenestens og kommunehelsetjenestens varslingsplikt, samt Mattilsynets frivillige rapportering. Det gjør at oppdaterte vaksinasjonstall gjennom SYSVAK ikke er avgjørende for å oppdage utbrudd av sykdommer som kunne vært forhindret, ifølge eposten fra departementet.

Avviser ABE-kobling

Michaelsen avviser at forsinkelsen for vaksinasjonstallene har noe med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) å gjøre.

– Som Folkehelseinstituttet har svart, kommer den reduserte kapasiteten på SYSVAK på grunn av skifte av medarbeidere og behov for opplæring, og ikke som en konsekvens av ABE-reformen, slik Arbeiderpartiet hevder.

– Årsaken til at Norge kommer «dårlig ut» på dekningsgrad sammenliknet med for eksempel autoritære land som Russland og Tyrkia, er fordi de ofte har krav til 100 prosent måloppfyllelse, heter det også i eposten fra departementet.

– Erfaring tilsier at rapporteringen i disse landene ikke er til å stole på. Det er også forskjell på hvordan ulike land henter inn informasjon om dekningsgraden. Noen land bruker telefonintervjuer, og da er det en tendens til overrapportering. I Norge har vi minimumsrapportering basert på SYSVAK. Det gjør at bare de vaksinasjonene som er registrert, blir rapportert.

Les også: Treg postgang truer helsa

Mer fra Dagsavisen