«Vesentlig bedre» hevdet Erna i 2017

Av Bjørn S. Kristiansen og Sofie Prestegård

1. september 2017, ti dager før valget, kalte statsminister Erna Solberg (H) inn til pressekonferanse. Sammen med daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), erklærte Solberg at alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen, som ble satt ned i kjølvannet av 22. juli-terroren, var blitt fulgt opp.

Les også: Tryggere og sterkere

Solberg trakk blant annet fram arbeidet med såkalt objektsikring, som er sikring av bygninger og objekter som kan være terrorutsatt.

– Både politi og forsvar har iverksatt en rekke tiltak både før og etter Riksrevisjonens undersøkelse av objektsikring i 2015, slik at status for både objektplaner og øvrig sikring nå er blitt vesentlig bedre. I løpet av regjeringsperioden er det også investert store summer i fysisk grunnsikring av skjermingsverdige objekter, sa Solberg.

Samme dag uttalte Høyres daværende justispolitiske talsmann, Anders B. Werp, seg på følgende måte:

– Som justispolitiker er jeg fornøyd med at vi nå har gjort jobben vår.

Les også: Kritikken mot regjeringen hardner til

Viser et annet bilde

I en fersk rapport tar Riksrevisjonen for seg regjeringens sikkerhets- og beredskapsarbeid, og kommer med kritikk knyttet til nettopp objektsikring.

– Det kan være alt fra fysiske sperringer til alarmsystemer og digitale back up-systemer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Politiet har kommet et stykke på vei, men det gjenstår fortsatt mye. I forsvarssektoren har man kommet kortere.

– De er fortsatt der at de skal undersøke dagens tilstand. De har ikke kartlagt halvparten av objektene ennå. Så gjenstår det jo å faktisk gjøre noe for å sikre dem. Det er langt lerret å bleke, og vil ikke være på plass før 2025, sier forsvarsdepartementet nå, sier Foss.

– Regjeringen har sagt at status for objektplaner og øvrig sikring har blitt «vesentlig bedre». Er den det?

– Den har ikke blitt vesentlig bedre. Men departementene har kommet lenger og samarbeider bedre. Men når det gjelder grunnsikring er det langt igjen, sier han.

Dagsavisen på lederplass: Solbergs ansvar

På Dagsavisens henvendelse viser Statsministerens kontor (SMK) til at Solberg er på reise og ikke har mulighet til et intervju. SMK viser til Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet for kommentar. Onsdag ettermiddag varslet imidlertid Justisdepartementet at heller ikke statsråd Tor Mikkel Wara (Frp) har anledning til et intervju.

Men i en e-post skriver Justisdepartementet: «Riksrevisjonens vurdering av at objektsikkerheten ikke i tilstrekkelig grad er bedret, er helt i samsvar med det regjeringen har informert om, nemlig at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Så lenge det fortsatt finnes svakheter og mangler er vi ikke i mål. Selv om det gjenstår arbeid har det også skjedd en klar positiv utvikling siden forrige undersøkelse. Dette går tydelig fram av Riksrevisjonens rapport. Det er viktig at det etterlatte inntrykket ikke blir at ingen sikring er på plass eller at objektene er dårlig sikret, selv om det gjenstår en del arbeid. Det pågår mange prosesser i politiet som vil bedre grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sminker virkeligheten

Ap-leder Jonas Gahr Støre er klar på hva han mener om saken:

– Hans Fredrik Grøvan i KrF har sagt det dekkende. Det fremstår som om regjeringen sminket virkeligheten foran valget i 2017, sier Støre, og fortsetter:

– Jeg vil si at det dessverre ser ut som om Grøvan har rett. Regjeringen har sminket saken. Her burde regjeringen være åpen og ærlig, og ta ansvar for det den har gjort – og det den ikke har gjort.

Han viser til Stortingets behandling av den forrige kritiske rapporten som kom våren 2017.

– Da hemmeligholdt regjeringen informasjon som burde vært offentliggjort, men måtte tåle den sterkeste kritikk en opposisjon kan gi før den erklærer mistillit, sier Støre.

Les også: Riksrevisjonen: Fire departementer mangler oversikt over risiko og sårbarhet

Krasseste kritikk

Riksrevisjonen bruker betegnelsen «svært alvorlig» om sine funn. Det er den krasseste formen for kritikk riksrevisoren kan fremme. Rapporten viser at:

* Tre år etter tidsfristen som Stortinget har fastsatt, 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull.

* Det vil ta lang tid før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

* Forsvarsdepartementet har fortsatt ikke full oversikt over tilstanden på grunnsikringen.

* Forsvarsdepartementets plan om etablering av grunnsikring for de skjermingsverdige objektene innen 2025 er ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

* Justis- og beredskapsdepartementet har ikke sørget for at finansieringen av grunnsikringen står i forhold til de estimerte kostnadene.

* Stortinget er ikke blitt informert om kostnadene ved etablering av grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i politiet.

Rapporten denne uka er en oppfølging av tidligere kritiske rapporter fra Riksrevisjonen om regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Les også: Gjør ikke jobben

– Burde kunne forvente at de har kontroll

– Dette har vi sett før, sier førsteamanuensis og leder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, Sissel Haugdal Jore.

– Ofte etter en stor hendelse som 22. juli, er det rettet spesiell oppmerksomhet mot å bedre beredskapen, men som tida går blir oppmerksomheten mindre. Sikkerhetsarbeidet er i så måte reaktivt, når det egentlig krever kontinuerlig arbeid og kunnskap.

Les også: – Skyver regningen foran seg

– Bør ha kunnskap

At det er Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som har sviktet er spesielt alvorlig og oppsiktsvekkende, påpeker Jore.

– Dette er to aktører som ikke bare bør ha mye kunnskap og erfaring på området. Justisdepartementet har også et formelt overordnet samordningsansvar for alle departementene når det gjelder sikkerhet generelt. Riksrevisjonens rapport viser at man ikke har tatt dette ansvaret fullt ut, tross at forventningen til dem er høyere enn hos andre departement.

– Er det berettiget at forventningen til dem er større?

– Ja helt klart. Dette er ting som skal være på plass fordi det er lovpålagt og i og med at de har et overordnet ansvar for samfunnssikkerhet burde man forvente at de hadde kontroll over det de har ansvar for i sin egen sektor, sier Jore.

– At denne rapporten er offentliggjort er en stor styrke. Det synliggjør hvordan tilstanden er i riket når det gjelder terrorsikring, og at det er utfordringer knyttet til hvordan vi har valgt å organisere sikkerhetsregimet vårt på, avslutter hun.

IKT-sikkerhet

I en e-post skriver Justisdepartementet at det gjennomføres mange tiltak for å lukke avvikene som Riksrevisjonen påpeker. Mange av de skjermingsverdige objektene er såkalte IKT- objekter, skriver departementet og viser til at  det fra 2017 er det årlig bevilget 40 millioner kroner til IKT- sikkerhet i politiet.

I 2017 ble det også bevilget 20 millioner kroner som sikret at funksjonene til politiets operasjonssentraler kan gjenopprettes fra et annet sted hvis lokalene blir slått ut. I tillegg ble det etablert en reservesentral, skriver departementet videre.

Regjeringen har også foreslått å styrke politiets budsjett med 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til ytterligere tiltak innen objektsikring.

– Manglende gjennomføringskraft

Senior sikkerhetsrådgiver Ole Magnus Nyheim bidro til NTNUs forskningsprosjektet om samfunnssikkerheten etter 22. juli. Noe av lærdommen etter terroren var at de ulike departementene ikke var gode nok til å samarbeide på tvers for å sikre samfunnet mot terror.

– Det hindret gjennomføringskraft. Den mangelfulle sikringen av Grubbegata ble et symbol på dette, som mange husker, sier Nyheim.

– Er den gjennomføringskraften der i dag?

– Nei, Riksrevisjonens funn kan tyde på at den ikke er det. Ikke når det gjelder objektsikring i hvert fall, sier Nyheim og legger til:

– Når det er sagt så er listen over hva som er gjennomført fullt av strukturelle tiltak; alt fra nye helikopter til styrking av politiet og PSTs budsjetter. Dette er målbare ting, som det er lett å vedta og dokumentere. Det som ikke er lett å vedta er kulturendring. Derfor er jeg også litt overrasket over at det er noe så håndfast som objektsikring det svikter på.

Terrordikring

13. august 2012: 22. juli-kommisjonen leverer sin endelige rapport. Kommisjonen avslørte blant annet manglende gjennomføring og etterlevelse av planverket på sikkerhets- og beredskapsområdet under terrorangrepet 22. juli 2011.

20. mars 2013 la den rødgrønne regjeringen fram en ny beredskapsplan. Full av hull, mente opposisjonen, ledet av Høyre.

21. mai 2015 la Riksrevisjonen fram sin første rapport om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Rapporten inneholdt noe av den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen noen gang har levert mot et departement, ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss. I rapporten konkluderes det med at departementets samordning og styring av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap har betydelige svakheter.

18. oktober 2016 kom en ny rapport om politiets og Forsvarets objektsikring. Det dårlige samarbeidet mellom de to etatene karakteriseres som «svært alvorlig», som er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

2. mai 2017 leverte Riksrevisjonen en ny rapport til Stortinget om arbeidet med objektsikring. Flere kritikkverdige forhold ble avdekket. Deler av rapporten ble hemmeligstemplet. Riksrevisjonen utarbeidet et sammendrag ment for offentliggjøring, men Forsvarsdepartementet sa nei.

19. juni 2017 holdt Stortinget et lukket møte om rapporten, der regjeringen fikk hard medfart av opposisjonen. Stortingets kontrollkomité holdt måneden før én åpen og én lukket høring i saken.

6. juni 2018 kom Riksrevisjonen med en ny rapport om objektsikring og framgangen siden 2015. Riksrevisjonen konkluderer igjen med at terror­sikringen er sterkt mangelfull og at situasjonen er «svært alvorlig».

Kilde: NTB