Verver nye jegere blant barn

Regjeringen har satt av millioner i statsbudsjettet for å vekke jaktinteressen hos barn og unge.

Både i år og neste år er det satt av om lag 2 millioner kroner i statsbudsjettet for å vekke jaktinteressen hos barn og unge.

Pengene skal brukes til «tiltak for økt forståelse blant barn og unge for jakt, fangst og bruk av utmarksressursene», skriver Landbruks- og matdepartementet i en epost til Dagsavisen.

I en tilhørende forskrift heter det at «det vil primært gis tilskudd til tiltak som fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet» hos barn og unge.

Regjeringens mål er å «få utnyttet naturressursene bedre til høyere verdiskapning», noe daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), varslet i Dagsavisen allerede i januar i fjor.

Siri Martinsen i NOAH for dyrs rettigheter, mener dette viser at regjeringen ikke forstår alvoret ved naturkrisen som FNs naturpanel har advart mot.

– Det å bruke penger til å rekruttere barn til å påføre dyr lidelse og død er hårreisende, sier Martinsen.

Les også: – Vi skal gi barn og unge gode holdninger og lære dem opp til human jakt

Kan søke

«Sentral- eller fylkesleddet i frivillige organisasjoner eller sentrale institusjoner for barn og unge som er registrert i Enhetsregisteret, kan søke og motta tilskudd etter denne ordningen», heter det i forskriften som regulerer bruken av disse tilskuddene. Den trådte i kraft i juli.

Millionene som skal brukes for å rekruttere barn og unge til å skyte blant annet ryper og harer, skal fordeles av Miljødirektoratet. Direktoratet er så langt ikke ferdig med å behandle de søknadene som har kommet om slik pengestøtte, får Dagsavisen opplyst.

Les også: «Alle som kan stave «ulv» skjønner at det blir knalltøft å forene Sp og MDG»

13-åringer med gevær

I dag er aldersgrensen for å drive med storviltjakt 18 år, mens den er 16 år for småviltjakt. Men også barn ned til 13 år kan fyre løs på levende blink i opplæringsjakt på småvilt. Da må barna ha samtykke fra foreldrene og forsvarlig tilsyn av en erfaren jeger som har fylt 20 år, skriver Norges Jeger- og Fiskerforbund på nettsidene sine.

I jaktåret 2018-2019 var det om lag 140.000 personer som benyttet seg av muligheten til å jakte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (se fakta nederst i saken). De hadde et rikt utvalg av arter å rette våpnene sine mot, går det fram av jakttidsforskriften. Den omfatter over 50 ulike fugler og dyr.

«Høstbare viltressurser»

Regjeringen påbegynte sitt arbeid med «å få utnyttet naturressursene bedre til høyere verdiskapning», tidlig i 2018.

Da ble ansvaret for «høstbare viltressurser» flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet, til store protester fra mange hold.

Regjeringen kunne på det tidspunktet ikke opplyse hva som lå i begrepet «høstbare viltressurser». Nå får Dagsavisen opplyst at dette er å forstå som artene som omfattes av jakttidsforskriften «minus gaupe».

Så langt kan ikke Landbruks- og matdepartementet vise til noen konkret økning i verdiskapningen.

– Det eksisterer kun omsetningstall fra 2018, ikke for utviklingen fra 2018 til 2019, påpekes det i en epost til Dagsavisen fra kommunikasjonsenheten i departementet.

– Arbeidet med økt verdiskaping er likevel i gang. Vi har blant annet utarbeidet en handlingsplan for økt verdiskaping basert på høstbare viltressurser. Her blir det sett på utfordringer og muligheter for jaktopplevelser og økt omsetting av viltkjøtt. Til denne handlingsplanen bidro Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Planen danner grunnlaget for mye av aktiviteten i årene som kommer, skriver kommunikasjonsenheten også.

– Bare næringslivsinteressene fikk si sitt i denne handlingsplanen, kommenterer Martinsen.

Følg Demokraten på Facebook!

Jakt på rødlistearter

Om rypejakten konstaterer SSB at det i 2018/2019-sesongen ble skutt nær 10 prosent flere ryper enn forrige jaktår, «selv om rypa har gått sterkt tilbake».

«Arter som lirype, fjellrype og hare er kategorisert som nær truet på den norske rødlista, men er likevel jaktbare», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider om dette.

– Jakt på rødlistearter som rype og hare er meningsløst. Det er absolutt ingen grunn til å skyte dem. Dette skjer kun som rekreasjon, sier Martinsen.

Hun mener mye av dagens jakt er «et dyrevernproblem av stort omfang», på grunn av omfattende skadeskyting.

– Moderate anslag tilsier at 50 prosent av fuglene blir skadeskutt, sier Martinsen.

 

Dette er noe av det jegerne kom hjem med i løpet av seneste jaktsesong, ifølge SSB:

1.240 ekorn.

  • 1.540 bevere.
  • 2.990 grevlinger.
  • 4.710 gråtroster og rødvingetroster.
  • 6.560 ravner.
  • 21.480 skjærer.
  • 41.220 kråker.
  • Noe mer matnyttig framstår blant annet følgende jaktresultater:
  • 17.190 harer.
  • 30.636 elg.
  • 43.777 hjort.
  • 4.156 villrein.
  • 29.520 rådyr.
  • 124.000 liryper.
  • 57.900 fjellryper.

Fakta:

  • Lirype var den arten det ble skutt flest av siste jaktsesong, hele 124.000 stykker, ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • Til sammen viser SSBs statistikker at det ble felt 545.037 fugler og dyr av ulike slag.
  • Dette tallet omfatter også til sammen 173 bjørn, ulv, jerv og gaupe, skutt i forbindelse med lisensjakt, kvotejakt, skadefelling, nødverge og ulovlig jakt.
  • Det reelle, samlede antallet felte dyr, er likevel høyere enn dette, ettersom jakttallene for heilo og sørhare så langt ikke framgår av SSBs tall.
  • Det er også en rekke arter det jaktes på, hvor SSB ikke innhenter tall, som følge av en avgjørelse gjort av Miljødirektoratet.
  • Det gjelder for stripegås, knoppand/moskusand, mandarinand, stivhaleand, fasan, kanin, beverrotte, bisam, mårhund, vaskebjørn, dåhjort og muflon.