Innenriks

Verner drapsmenn

På ti år er mer enn 65 kvinner blitt drept av sin ektefelle, 
samboer eller ekspartner. Men forskning på disse drapene bremses av 
hensynet til draps­mennenes personvern.

Mannen som er siktet for å ha drept en kvinne og skadet en liten gutt på Kalbakken er kvinnens eksmann og guttens far. Tirsdagens drap går inn i en dyster statistikk.

Krever samtykke

I 2008 vedtok regjeringen å forske på partnerdrap. To prosjekter ble prioritert og lagt til Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Fem år etter er ingen av dem realisert. Både doktorgradsstipendiat Vibeke Ottesen og psykologspesialist Solveig Bø Vatnar har søkt om tillatelse til å forske på drapene. Målet er å finne ut hvilke risikofaktorer som kan ligge bak, og om det er mulig å forhindre partnerdrap.

For at forskere å få innsyn i straffesaksdokumenter som dommer og psykiatriske erklæringer krever de som skal godkjenne prosjektene at gjerningsmennene selv gir sitt samtykke.

- Det er det helt urealistisk at de gjør, og det er et urimelig krav å stille. Det er store etiske betenkeligheter ved å innhente samtykke fra gjerningsperson og å begrense vår kunnskap til de tilfeller hvor vi får samtykke, sier Vibeke Ottesen til Dagsavisen.

- Vi vil alltid ha drap. Men med kunnskap er det mulig å senke antallet. Hvis vi hadde visst mer, kunne vi skreddersy tiltak for gjerningsperson og potensielle ofre, tilføyer hun.

Ifølge drapsstatistikken til Kripos har 45 kvinner blitt drept av ektefeller eller samboer fra 2002 til 2011. 19 ble drept av sin tidligere partner etter samlivsbrudd.

- Noen menn får drapstanker ved samlivsbrudd. Fanger vi dem opp før de blir desperate, kan vi hindre drap på kvinner, mener Ottesen.

Ikke samfunnsnyttig nok

Det var personvernombudet ved Oslo universitetssykehus som satte en stopper for stipendiat Vibeke Ottesens doktorgradsprosjekt om partnerdrap. Ombudet mente samfunnsnytten ved forskningen ikke veide opp for personvernulempen studien medførte for de domfelte.

Psykologspesialist Solveig Bø Vatnars søknad om en tilsvarende studie ble avslått av REK - Regionale Komiteer for Medisinsk og Helsefaglig Forskning. Hun klaget avslaget inn til NEM - Nasjonal Etisk Komité for Medisin og Forskning. Her avslo de klagen i fjor. Vatnar søkte om innsyn i alle straffesaksdokumentene, samt å intervjue pårørende. Vatnars hovedfokus er voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering.

Uhørt

Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet har i flere år etterlyst forskning på partnerdrap.

- Det er helt uhørt at vi ikke har fått i gang denne forskningen. Imens blir kvinner drept. Vi må gå gjennom hvert enkelt drap for å lære mer om gjerningsmennene. Ikke får vi forskning og ikke får vi kommisjon. Behovet for forskning på partnerdrap i Norge er overmodent, sier Smaadahl.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen