Innenriks

- Verdens fineste øy

AUFS SOMMERLEIR: I går besøkte 500 AUF-ere Utøya. For flesteparten var dette første gang.

Ved Tyrifjordens vannkant, i tretti varmegrader og strålende sol, venter spente ungdommer på båten som skal ta dem til Utøya. Noen vasser, andre bader, de småsnakker og ler. På den stille fjorden skimtes «M/S Dronning Tyra». Allsang av Åge og Postgirobygget kommer nærmere. «Kan Nord-Trøndelag stille seg opp», roper en leder. De slutter rekkene og går om bord i båten.

Etter 40 minutter er plutselig Utøya på høyre side, båten tar følget forbi pumpehuset, Bolsjevika og Stoltenberget, før den er fremme ved kaianlegget. Ungdommene hopper av båten og går med største selvfølge oppover stien, forbi hovedhuset og mot venner og andre AUF-ere som er samlet lenger inn på øya. Som en del av årets leir arrangerte AUF i går en tur til Utøya for de leirdeltakerne som ønsket det. Av 800 AUF-ere valgte om lag 500 å besøke øya. De fleste hadde aldri vært der før.

- Fint å begynne på nytt

- Oi, se der, sier Fatima Al-Musawi (18) og peker opp mot himmelen. 69 hvite og røde ballonger stiger til værs.

- Det er en for hver som døde, sier Mari Morken (20).

De to jentene og Sebastian Maira Johansen (22) fra Alna AUF i Oslo ble aktive i AUF høsten 2011. De har aldri vært på leir på Utøya. Dette er deres første besøk på øya som ikke er i forbindelse med minnemarkeringer.

- Dette er jo verdens fineste øy. Det er en del av AUFs historie og det er en utrolig fin opplevelse å få se den slik den er nå. Det er kjekt på Gulsrud-leiren, men jeg tenker på hvor bra tidligere deltakere har hatt det på Utøya, sier Morken.

- Det er litt rart å være her og spille fotball, drikke kaffe, spise vaffel. Men det er også fint at vi kan gjøre det til vår øy igjen, og at AUF igjen kan føle tilknytning til den, sier Johansen.

- Hvordan blir det å ha hele leiren her i 2015?

- Fjorårets leir ble annerledes fordi det var mye fokus på at det var vår første leir siden terroren. I år er det mer avslappet stemning. Jeg tror neste års leir blir gøy, men vi vil alltid ha 22. juli i bakhodet, sier Al-Musawi,

- Det blir fint å begynne på nytt, legger Johansen til.

Den doble arven

På hjemreisen kjører en Røde Kors-gummibåt AUF-leder Eskil Pedersen og noen pressefolk på andre siden av øya. Ved Sørspissen, hvor gjerningsmannen skjøt de siste ungdommene 22. juli, sitter en person ensom og ser utover vannet. Ved fjellskrenten går en annen, alene. På Kjærlighetsstien skimtes to-tre jenter i lette sommerkjoler som står samlet i en liten klynge. Det er fortsatt spor av 22. juli på Utøya.

- Når jeg går i land på Utøya, er jeg fylt av mange følelser. Jeg har, mye mer enn folk tror, vært mye i tvil om Utøya. Jeg har hele tida vært klar på at det er riktig å ta den i bruk, men det er ikke en hverdagslighet for meg at jeg reiser hit. Jeg synes det er vanskelig. Likevel er det fint at nye generasjoner ønsker og gleder seg til å være på leir her igjen. Det er lov å glede seg, og det er også greit å synes at det er vanskelig. Gjør vi begge deler, lykkes vi med å forvalte den doble arven til Utøya, sier Pedersen.

marie.melgard@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen