Væråret 2019: Vått og variert

Av Gunnhild Hokholt Bjerve

– Det var veldig mye opp og ned. Det var noen veldig varme måneder og noen veldig kalde måneder, oppsummerer statsmeteorolog Bente Wahl, som presenterte væråret 2019 på Meteorologisk institutt tirsdag.

Fjoråret ble det 20. varmeste året siden 1900, med en gjennomsnittstemperatur som var 1,2 grader over normalen.

Etter en vindfull start på året kom februar med en snittemperatur 3,5 grader over normalen og fem fylkesrekorder. April ble den nest tørreste og nest varmeste aprilmåneden som noen gang er registrert i Norge. Men våren var ikke kommet for å bli.

– Mai ble kaldere enn april mange steder. Det er ganske uvanlig, sier Wahl.

Kuldeperioden rammet midt i epleblomstringen flere steder, noe som skapte problemer for fruktbøndene.

Hetebølge, styrtregn og ras

Mens 2018 kanskje huskes best for langvarig hetebølge og tørke, ble sommeren i fjor langt mer variert. Men på tampen av juli kom en hetebølge som var het nok til å sette fire fylkesrekorder. Tropenatten 28. juli ga nok en rekord: På Sømna i Nordland falt ikke temperaturen under 26,1 grader denne natten. Dermed ble en 86 år gammel tropenattrekord (25,5 grader i Halden) slått.

Men sommeren brakte også med seg voldsomme nedbørsmengder. I slutten av juli førte det til flere ras i Jølster, i fylket som den gang het Sogn og Fjordane. Et av dem kostet en mann livet.

Våtere enn Bergen

Oslo opplevde styrtregn, og folk badet i gatene, men uværet førte også til vannskader for millioner av kroner.

– I Oslo var dette det fjerde våteste året som er målt. Oslo var våtere enn Bergen, påpeker Wahl.

Hun konstaterer at 2019 har gitt oss mange eksempler på hvordan klimaet endrer været.

– Vi finner eksempler nesten hver eneste måned. Vi ser at vintermånedene blir varmere, det viste desember og februar veldig i fjor. Vi ser også de store variasjonene. Det er ikke sånn at det aldri blir en kald vinter, eller en varm sommer, men vi ser disse store variasjonene som kommer med klimaendringene, sier Wahl.

– Ikke minst har vi sagt at hetebølgene blir flere, og toppene blir høyere. Det vi så i fjor, var at selv om varmeperiodene ikke var så mange, så ga det mange rekorder, sier Wahl.

Vinteren krymper

Vintervær og skiføre er et kapittel for seg. Mens Tromsø fikk enorme snømengder i november, ble det varmt i desember, og 2020 startet med sommertemperaturer på Nordvestlandet. Mange er bekymret for skiføret, ikke bare for denne sesongen, men også for framtiden. For dem som elsker norsk vinter, er det liten trøst å hente i tallene fra klimaforsker Reidun Gangstø Skaland.

– De siste 30 årene har vinteren blitt mer enn 30 dager kortere flere steder i landet, opplyste hun.

En vinterdag regnes som en dag der middeltemperaturen er under 0 grader.

– I 2050 vil mer enn én million nordmenn bo i områder med mindre enn én vintermåned, forteller hun.

Oslo har fått 21 færre vinterdager. Skalands framskriving viser at Oslo bare vil ha rundt 50 vinterdager i året, mot 76 i dag, dersom klimautslippene fortsetter som i dag.

Tromsø har mistet 17 vinterdager, Trondheim 17 og Bergen 7. Sistnevnte vil bare ha 10–15 vinterdager i 2050, ifølge Skaland.

Hun understreket imidlertid at selv om vinteren blir kortere, kan vi også i framtiden oppleve enorme snømengder.

– Maksimum snømengde er ventet å øke, og i høyden kan en få mer snø enn før og mye på en gang, sier hun.