Venter storinnrykk med over en halv million i kirken på julaften

Mens folk nærmest slåss for å få plass i gudstjenesten på julaften, er vi lite i kirken ellers i året. Er vi en nasjon av «julaften-kristne»?

– Julaften kan det næmest være fullt kaos utenfor kirkene, fordi det er så mange som vil inn på julegudstjeneste. Kirkene er gjerne stappfulle. I min lokale kirke er det fire gudstjenester etter hverandre julaften, sier Kristin Gunleiksrud Raaum til Dagsavisen. Hun er leder i Kirkerådet, og forteller at man venter at godt over 500.000 mennesker kommer til å gå i kirka på julaften i år. I fjor var i alt 537 027 personer i kirken julaften, viser de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Må avvise folk

Det var litt flere som gikk i kirka på julaften for ti år siden (565.336 personer). Men det er lite imot toppåret i nyere tid, 2006, da hele 626.832 personer gikk i kirken på julaften.

Raaum forteller at pågangen fortsatt er så stor julaften at man i blant må avvise folk i døra.

– Vi har måttet blir strengere, for vi har brannforskrifter å forholde oss til. Vi har blitt nødt til si:«Nå er det dessverre fullt. Nå har vi ikke lov til å ha flere», sier Raaum.

Glissent

Men selv om rundt 70 prosent av nordmenn fortsatt er medlemmer i Den norske kirke, er det helst på julaften vi virkelig strømmer til gudstjeneste, viser de siste tallene fra SSB. Og ifølge Den norske kirkes egne tall fra 2018 var det i snitt 88 personer som møter opp på en gudstjeneste en vanlig søndag. (Da holdes julaften utenom). I alt var det totalt 60.396 gudstjenester i 2018.

– Det er ganske glissent i kirkene ellers i året?

– Deltakelsen i gudstjenester har gått ned. Men det er ikke sant, som noen sier, at kirkene står tomme på vanlige søndager, sider Raaum.

–  Det kommer faktisk ganske mange en vanlig søndag. Kirken er dessuten i bruk hele uka, for eksempel til barnekor, konserter og kunstutstillinger. Kirken er også en hverdagskirke, mener Kirkerådets leder, som ikke helt vil være med på at vi er en nasjon av «julaftenkristne». Altså: Et folk som går i kirka en gang i året, på julaften, og da kanskje mest på grunn av tradisjon og for å føle litt på julestemningen mens ribba står i ovnen.

–  Jeg skjønner at noen mener at «julaftenkristen» skal være et negativt ord. Men vi ser at folk trenger kirken i kriser, og at vi en nasjon hvor mange søker til kirkelige handlinger når noe viktig skjer i livet, som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser og - jul. Jeg tenker at det er fint at folk går i kirken når det er viktig for dem. Det betyr at julen og julebudskapet fortsatt står sterkt, sier Raaum.

.