- Velger spill foran bønder

Jordbruksoppgjøret er kommet til Stortinget, og da trumfer partipolitikk landbrukspolitikken. Det er oppfatningen til samfunnsøkonom Ivar Gaasland som har studert norsk landbrukspolitikk i over 20 år.

- Mitt inntrykk er at mange av disse politikerne ikke tenker på hvordan de skal få til et lønnsomt landbruk, men er mer opptatt av partipolitisk spill, sier Gaasland som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Les også: Nærmer seg enighet om jordbruk

- Kjemper med nebb og klør

Han drar særlig fram Arbeiderpartiet.

- Ap kjemper med nebb og klør for at Frp ikke skal få gjennom sin politikk uten å selv komme med konstruktive forslag, sier Gaasland.

Han sikter til at det største partiet på Stortinget har bestemt seg for å si nei til statens tilbud, og nå forsøker å få med seg resten av opposisjonen til å legge klare føringer for regjeringen om de setter seg tilbake til forhandlingsbordet med bøndene.

- Slik jeg ser det handler Storbergets strategi lite om landbrukspolitikk, men mer om å legge ut snubletråder for å hindre at Frp får gjennomslag for sin politikk. Det virker som om Ap selv ikke har noen egne tanker om hvordan en skal fornye landbruket, annet enn forslag til kosmetiske endringer, sier Gaasland.

- Problem for Venstre

Forhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF fortsetter på Stortinget. Som Dagsavisen skrev i går ligger det an til at de to partiene vil få gjennomslag for mer i totalpotten til bøndene og gjennomslag for en fortsatt variert bruksstruktur. Begge parter må gi, og kompromisset er ikke satt.

Gjennom forhandlingene har Venstre og KrF hatt en samlet front. Gaasland mener det er oppsiktsvekkende nye signaler fra Venstre på landbruksfeltet, og trekker fram ostetoll-saken som eksempel.

- Det skurrer veldig at Venstre aktivt har motarbeidet Frp i denne saken. Sett utenfra kan det bli et problem for profilen til Venstre at de er så utydelige, sier Gaasland.

Venstres Pål Farstad sier at dette er en problemstilling de er bevisst på.

- Jeg føler at vi tar godt vare på profilen vår på miljøsiden. Der er vi veldig på her i forhandlingene med regjeringspartiene, sier Farstad.

- Markeringsbehov

Ap vil legge føringer om at budsjettstøtten til landbruket øker med minst 450 millioner kroner sammenlignet med statens tilbud, og at en ny avtale reverserer regjeringens foreslåtte strukturendringer, styrkede vilkår for kornbønder, mindre økning i melkekvotene enn det regjeringen legger opp til og billigere mat - særlig frukt og grønt.

Men Gaasland mener landbruksoffensiven til Ap handler om alt annet enn å legge til rette for bønder og forbrukere.

- Det virker mest som de har et markeringsbehov, sier Gaasland.

Det avviser Aps Knut Storberget.

- Vi mener dette er veldig viktig. Hvis våre posisjoner nå kan bidra til å legge trykk på forhandlingene, så er det positivt om resultatet blir godt, sier han.

Advarer mot populisme

Ole Gjølberg er professor i økonomi og leder for Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han mener Listhaug med sitt forslag sier høyt det Ap ikke selv har turt å si.

- De har heller forsøkt å sukre det hele med å åpne for samdrift, men lagt til en hel del særregler som at gårdene må ligge 17 kilometer fra hverandre. En regel Listhaug har foreslått å oppheve, forteller Gjølberg.

Han sitter selv i kommunestyret for Ap i Rygge kommune. Gjølberg vil nå advare Ap om å kaste seg på en populistisk linje i landbrukspolitikken.

- De bør vurdere muligheten for at de selv skal sitte ved regjeringsmakten igjen, og at de her bidrar til å endre spillereglene for jordbruksoppgjøret. De kan også bidra til falske forhåpninger om at landbruket vil få det så mye bedre om de kommer til makta, og det vil det ikke bli, sier Gjølberg.

Storberget avviser at initiativene han selv har tatt knyttet til jordbruksoppgjøret kan slå tilbake på partiet selv om de skulle få regjeringsmakt igjen senere.

- Det som har vært problematisk er at vi har en regjering som har lagt seg så i ytterkant av hva man kan bringe inn i jordbruksforhandlingene, og har valgt en lettvint måte å presentere det på. Vi kan ikke sitte i Stortinget og akseptere at store strukturendringer blir trumfet igjennom i dekke av forhandlingsinstituttet, sier Storberget.

sofie.prestegard@dagsavisen.no