Veksten som skremmer

- For virkelig å få en endring i atferden må vi fort opp i en dobling av drivstoffprisene, sier Guri Tajet, leder i klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender.

- Det må settes i verk restriksjoner i bilbruken, slik som færre parkeringsplasser, bruk av rushtidsavgift og omgjøring av bilfelt til kollektivfelt og gang- og sykkelveier, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Det må bli forbudt med biler som bare går på fossilt drivstoff, anmoder Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

2,1 per personbil

Antallet registrerte personbiler i Norge har nå passert 2,4 millioner, etter et massivt bilsalg de siste to årene og også så langt i år. Dette innebærer 2,1 personer i hver bil, hvis hele befolkningen var blitt fordelt på alle personbilene.

Hvis man hadde forsøkt å gjøre noe lignende i 1960, ville svært mange blitt stående igjen på gata. Da gikk det hele 15,8 personer per personbil, går det fram av tall fra Statistisk sentralbyrå og Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Men fremdeles kan det bli enda romsligere i norske personbiler. I Dagsavisen tirsdag uttalte Lasse Fridstrøm, instituttsjef ved Transportøkonomisk institutt, at det kan bli like mange personbiler som personer med førerkort her til lands. Det kan tilsi opp mot 3 millioner personbiler på veiene om få år.

En utvikling i den retning er fullstendig uakseptabel for miljøbevegelsen.

- Muligheten for 3 millioner personbiler gjør meg veldig bekymret. Det ideelle hadde vært en reduksjon i det antallet biler vi allerede har, men det vil bli krevende med den ventede befolkningsveksten, sier Tajet.

- Vi ønsker en nedgang i antallet personbiler, og insentiver må på plass slik at vi får til en slik nedgang, sier Lundberg.

- Det er definitivt et problem at bilparken vokser. Det fører jo til at vi bruker mer bil, mens det vi må få til er en reduksjon i biltrafikken, sier Haltbrekken.

Store utslipp

En slik reduksjon er nødvendig for å få ned utslippene av klimagasser.

- Personbilparken står for 10 prosent av utslippene, påpeker Tajet.

- Utviklingen av mer miljøvennlige biler gir oss store muligheter til å få en mer miljøvennlig bilpark totalt sett, men med en fortsatt vekst i bilparken er det en fare for at vinningen går opp i spinningen, tilføyer hun.

Et annet problem er den høye alderen på den norske bilparken. I gjennomsnitt går det om lag 18 år før en ny bil vrakes, ifølge Vegdirektoratet. Miljøfiendtlig bilteknologi vil dermed fortsatt være i bruk i mange år framover, side om side med elbiler og hybridbiler.

Løsningen på akkurat det problemet er en mangedobling av vrakpanten, mener Tajet.

- 23 prosent av bilparken vår er fra før 1996. Disse bilene har et gjennomsnittlig utslipp av CO2 på 205 gram per kilometer. Dagens biler har et gjennomsnittlig utslipp på 131 gram per kilometer.

Parallelt med en mangedobling av vrakpanten, må det satses tungt på kollektivtrafikken, ikke minst i Oslo og andre store byer, for å redusere faren for at de som kvitter seg med bilen ikke kjøper seg en ny, mener Tajet.

Også Lundberg og Haltbrekken ivrer for mer penger til buss og bane.

Lavere avgifter

I motsetning til sine miljøkolleger, er ikke Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero opptatt av å redusere antallet personbiler her til lands. Muligheten for 3 millioner personbiler skremmer ikke ham.

- Veksten i bilparken er ikke noe problem i seg selv. Problemet er at det store flertallet av de nye bilene fremdeles er fossilbiler, biler som bare kan kjøre på fossilt brennstoff, sier Håndlykken.

- Hva bør gjøres?

- Vi er verdens beste land på elbil, så der vil jeg si at det som blir gjort er tilstrekkelig. Men det er også klart at politikerne må sørge for at biler som går på biodrivstoff blir billigere, og at de må ta vekk avgiften på biodiesel. Det bør dessuten satses mer på biogass fra gjødsel og matavfall. Og så bør jo disse ladbare hybridene med både motor og batteri få lavere avgift. Ja, og så bør man bygge flere stasjoner for fylling av hydrogen, svarer Håndlykken.

tor.sandberg@dagsavisen.no