– Vekker for norske politikere

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Leder av Manifest, Cathrine Sandnes, er blant dem som mener Donald Trumps seier i presidentvalget i USA, betyr at Norge må tenke nytt, spesielt når det gjelder forsvar.

– Den norske langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt dagen før Trump ble valgt som president. Det var litt av en timing, sier Sandnes til Dagsavisen og utdyper:

– Norge har ikke vært så militært avhengig av USA siden krigen. Det gjør oss sårbare. Jeg tror den planen tok utgangspunkt i at Clinton skulle vinne valget. Trumps seier burde være en vekker for norske politikere, som burde ta større selvstendig ansvar for norsk utenriks- og forsvarspolitikk, sier Sandnes som har skrevet bok om det norske Forsvaret.

Les også: Her er seks utfordringer for Demokratene

Bekymret for likestilling

– Det er jeg helt uenig i, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. Huitfeldt er snarere lettet over at det er bred politisk enighet om forsvarspolitikken.

– At vi skal tilbake til et scenario fra før mellomkrigstiden om at vi har det best alene, har jeg ingen tro på. Vi har vært avhengig av våre allierte siden før NATO-samarbeidet. Det er ikke noe nytt, sier hun.

Hun er mer bekymret for hva som kan skje på andre politikkområder der Norge har et tett samarbeid med amerikanerne enn for NATO-samarbeidet.

– På klima og likestilling har USA alltid vært en viktig støttespiller, men på de to områdene er det uenighet mellom den påtroppende administrasjonen og oss, sier Huitfeldt.

Her får hun støtte fra Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV.

– Under internasjonale klimaforhandlinger har Norge sammen med Europa vært alliert med USA. Trump deler ikke vårt verdigrunnlag og da må vi ha et bevisst forhold på hvordan ting kan endre seg framover, sier Kaski til Dagsavisen.

Men med en uforutsigbar president er det viktig at Norge tar en mer selvstendig rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken, mener Kaski.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Styrke Norden

– I sikkerhetspolitikken mener jeg at Norge må tørre å ta en mer selvstendig rolle, men samtidig jobbe for et sterkere nordisk samarbeid. Vi må være tydelige på at vi ikke vil bidra til mer konfliktfylt stemning overfor Russland. Derfor sier SV nei til utplassering av amerikanske tropper på norsk jord, sier hun, med henvisning til de 300 amerikanske soldatene som kom til Værnes på mandag.

SV-toppen mener norske politikere må diskutere hva som skjer når Norge ikke lenger deler USAs syn i saker hvor landene tradisjonelt sett er allierte.

– Vi må ha mer diskusjon om forsvarspolitikken, norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og vår alliansepolitikk i stortingssalen. Vi kan ikke gå på autopilot og gjøre alt det USA ber om, sier Kaski.

Les også: - Viser hvor lite peiling han har på sikkerhetspolitikk

– Fortsetter det gode samarbeidet

Da USAs neste forsvarsminister, James Mattis, omtalte NATO som «den mest suksessrike militæralliansen i historien», trakk mange et lettelsens sukk. Men det tok ikke lang tid før påtroppende president Donald Trump slo en kile inn i dette.

– NATO er gått ut på dato, sa Donald Trump i et felles intervju med britiske The Times og tyske Bild på søndag.

Her hjemme forsikrer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om at Norge vil videreføre det «gode samarbeidet» med den nye administrasjonen.

– Norge har hatt et tett og godt samarbeid med USA under ulike administrasjoner gjennom 70 år. Vårt forhold er solid og bredt forankret. USA er vår største og viktigste allierte. Norge har gjennom skiftende tider prioritert samarbeidet med USA. Vi ønsker å videreføre det gode samarbeidet med den nye administrasjonen, og for min del spesielt med den kommende forsvarsministeren, skriver Søreide i en e-post til Dagsavisen.

Til tross for kritikken rettet mot NATO fra USAs kommende president, ser også generalsekretær Jens Stoltenberg fram til samarbeidet med Donald Trump, skriver NTB.

– Jeg er sikker på at USA vil fortsette å stå ved sikkerhetsgarantiene til NATO. Jeg har snakket med Trump, og han var tydelig på at USA vil videreføre sine forpliktelser til NATO, sier Stoltenberg til den tyske avisen Die Welt.

Hva kan Trump gjøre og ikke gjøre

* Myndigheten til USAs president er begrenset av grunnlovens skille mellom de tre statsmaktene og forholdet mellom delstatene og den føderale sentralregjeringen.

* Presidenten har ikke myndighet til å erklære krig, men han kan sende soldater til oppdrag i utlandet. Da må han innen 90 dager søke godkjenning hos Kongressen.

* Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Bare han har tilgang til atomkodene for å skyte ut atomvåpen. Men forsvarsministeren og sjefen for generalstaben kan under visse forutsetninger hindre ham.

* Presidenten kan ikke legge fram lovforslag, men kan lett finne en kongressrepresentant som kan gjøre det for ham.

* Han kan imidlertid utstede presidentordrer, som kan ha samme kraft som en lov.

* Han undertegner lover for at de skal settes i kraft, men han kan nedlegge veto mot ethvert lovforslag fra Kongressen. Et veto kan imidlertid oppheves av to tredeler av begge Kongressens kamre.

* Presidenten har ikke myndighet til å oppløse Kongressen og skrive ut nyvalg, slik det er åpning for i mange parlamentariske demokratier.

* Donald Trump vil ha støtte fra flertall av sitt eget parti i begge kamre. Men hver enkelt representant er personlig valgt og står fritt til å stemme som han/hun vil.

* Presidenten utpeker dommerne i høyesterett og ankedomstoler i det føderale system. Høyesterettsdommerne sitter på livstid, etter godkjenning i Senatet, og presidenten kan bare utpeke en ny dommer om en av dem går av eller dør.

* Presidenten kan benåde fanger og oppheve dødsdommer. (NTB)