Innenriks

Vegrer seg for å forske på laks

Forskere som har gjort funn som kan true veksten til oppdrettsnæringen, forteller om trusler og trakassering i stort graveprosjekt om sjømatnasjonen Norge.

Bilde 1 av 2

– Jeg kjente til de aller fleste av tilfellene og mener at det som kommer fram er alvorlig, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet.

Morgenbladet og nettmagasinet Harvest er i gang med en stor serie om sjømatnasjonen Norge. På fredag publiserte de den første artikkelen i graveprosjektet. Under overskriften «De forbannede lakseforskerne» fortalte 20 forskere om hva det har kostet å fronte funn som ikke er fordelaktige for oppdrettsnæringen. Både norske og utenlandske forskere beskriver i detalj hvordan de er blitt motarbeidet, hengt ut og trakassert, både av politikere og representanter for oppdrettsnæringen.

Rogne ved Havforskningsinstituttet er ikke overrasket. En av forskerne ved instituttet, som er med i artikkelen, fikk et advokatfirma på nakken da han søkte om penger til å lage et system for fangst av rømt oppdrettslaks i elver. Søknaden ble avslått. I fjor kom innsynsbegjæringene. Advokatfirmaet, som tok kontakt, ville ikke si hvem som var deres klient. Forskeren som hadde jobbet ved instituttet i 30 år, følte seg også uthengt på sosiale medier.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) sendte en bekymringsmelding til fiskeriministeren, som innkalte til et møte. Etter møtet uttalte Per Sandberg at Havforskningsinstituttet skal være «et næringsvennlig institutt».

– Det er første gang jeg har opplevd at en advokat ikke vil oppgi hvem klienten er. Det kom veldig mange innsynsbegjæringer og flere var meget omfattende. De ville til og med ha innsyn i min SMS-korrespondanse. Det kjøret vi har hatt, grenser til trakassering, sier Rogne.

Forskere ved instituttet har også blitt beskyldt for å være korrupte av en representant for NSL.

– Jeg har selv reagert sterkt på språkbruken og at beskyldninger sitter så løst. Vi kan ikke ha denne typen språkbruk, og det er heller ikke i næringens interesse.

NSL hadde ikke anledning til å kommentere saken overfor Dagsavisen.

Rogne forteller at forskere vegrer seg for å jobbe med forskning som berører oppdrettsnæringen.

– Fagkritikk er helt greit, men det er ikke det vi snakker om her. Vi skal være for næringen, men vi skal også tenke på allmennheten og kommende generasjoner. Vi skal verken underdrive eller overdrive. God sjømat er avhengig av at vi har et rent hav og god fiskehelse. Har vi ikke det, ødelegger vi vårt renommé. Det er ingen tjent med.

Les også: Hvordan har den tause, tamme fisken det i vår varetekt?

Anklagene

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har også fått korrupsjonsanklager slengt etter seg.

– Jeg synes det er riktig at det blir satt søkelys på forholdene som forskerne jobber under. Vi har vært kjent med dette lenge, sier Norunn S. Myklebust, administrerende direktør ved NINA.

– Dette er fortsatt et krevende landskap både for forskere og arbeidsgivere. Man må være robust for å stå i stormen.

Hun beskriver dialogen med myndighetene som ganske god.

– Den største utfordringen er usaklig kritikk og utspill fra enkeltpersoner i næringen. Vi vil ha en diskusjon om forskningsresultater, men den må være tuftet på vitenskapelige prinsipper. Jeg er bekymret for at kunnskapen ikke blir tatt i bruk fordi det blir påstått at forskningen vi driver er useriøs. I et samfunnsmessig perspektiv mener jeg det er alvorlig, sier Myklebust.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forfulgt forsker

Are Nylund, som har forsket på fiskesykdommer i 30 år, fikk problemer da han ledet en forskergruppe som jobbet med lakseviruset ILA. Da oppdrettsindustrien i Chile ble rammet av en ILA-epidemi for ti år siden, skrev fiskeavlsselskapet Aqua Gen As et notat til sine kunder der Nylunds forskning ble stemplet som uetisk. To år senere publiserte professoren og stipendiat Siri Vike en studie der de dokumenterte at primærsmitten som forårsaket epidemien kom fra Norge via rognen. Funnet førte til nye anklager fra Aqua Gen, som meldte forskerne til det nasjonale granskingsutvalget for uredelighet i forskning. Forskerne ble frikjent, men i årene saken pågikk fikk forskerne ingen midler.

– Politikerne vil ha mer forskning, men mener næringen skal betale for den. Når oppdrettsindustrien bestemmer problemstillingene det skal forskes på, sier det seg selv at forskningen ikke er fri. Det er lite midler til grunnforskning, sier Nylund, som er professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen.

Nylund forteller at det var bedre kår for forskerne da oppdrettsnæringen var ny i Norge.

– I starten var næringen interessert i å samarbeide. Det var aldri noe problem å få materiale fra anlegg som vi kunne bruke i forskningen. I dag legges det føringer slik at man ikke kan publisere. Velger man å publisere funn som angår næringen, risikerer man å få anklager om at forskningen ikke er gjort på en ordentlig måte.

Ifølge Nylund er det ikke bare næringen selv som er problemet.

– Veterinærinstituttet nekter å dele sitt materiale med andre forskere. De er i ferd med å monopolisere forskningen på ILA og PD (fiskesykdom). Dette har utviklet seg over tid, og det skyldes nok at de selv vil forske på disse sykdommene. Problemet er at man får en monopolsituasjon. Hvis de tar feil, har andre forskere ingen mulighet til å føre kontroll. Dette mener jeg er høyst uheldig.

Professoren sier at det er «helt umulig» å få ut noe ILA-materiale fra instituttet i dag.

– Det skjer på tross av at Miljødirektoratet har sagt at de må dele materialet.

Asle Haukaas, kommunikasjonsdirektør ved Veterinærinstituttet, svarer følgende på kritikken:

– Veterinærinstituttet vil som norsk referanselaboratorium på fiskesykdommer og internasjonalt referanselaboratorium på ILA stille referansemateriale tilgjengelig for andre laboratorier. Vi samarbeider i tillegg bredt med en rekke andre forskningsinstitusjoner om forskningsmateriale gitt at vi ikke bryter eiendomsrett eller konfidensialitet og utvekslingen er regulert gjennom standardavtaler.

– Hvis Are Nylund sender oss en forespørsel om sykdomsmateriale, vil den bli behandlet på linje med tilsvarende henvendelser fra andre laboratorier og forskere, skriver Haukaas.

Mer fra Dagsavisen