Vedum: – Selv med denne pakken vil flere miste jobbene sine

– Vi har klart å gjøre ting litt mindre ille, men det blir ikke bra uansett, understreket Vedum da han sammen med regjeringspartiene, Ap og SV la fram den tredje tiltakspakken mot korona tirsdag.

Kompensasjonsordningen skal bidra til at færrest mulig bedrifter går over ende, mens kommunene kan planlegge for vedlikehold av skoler, sykehjem og andre ting i stedet for å nedbemanne, framholdt han.

– Folk skal vite at vi ønsker å bruke penger for å få hjulene i gang så det skal være litt optimisme og framtidstro, sier Sp-lederen.

Stor reportasje: Dette er historien om et døgn i det fortsatt arbeidende Norge (Dagsavisen+)

Tajik trekker fram kompetanse

400 millioner kroner i støtte til kompetanseheving til permitterte er blant tingene i den siste krisepakken som Aps Hadia Tajik trekker fram.

– Det er avgjørende å få til mer trygghet for får arbeidere og bedrifter og mer sosial rettferdighet. Trygghet for folk handler blant annet om at når det nå er så mange permitterte, så skal de vite at de skal stå sterkere når de kommer tilbake. Derfor har vi fått på plass 400 millioner kroner til kompetansehevingstiltak og bedriftsintern opplæring, sa Tajik da den nye krisepakken ble lagt fram på Stortinget tirsdag.

– Vi ser at behovet er enormt, og vi ser at de mest utsatte nå, er lavtlønte, sa Tajik.

Hun fremholder også at kommunene vil få 5 milliarder kroner i en straksbevilgning i kompensasjon for ekstrakostnadene knyttet til viruset.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Krisehjelp til studenter

Norske studenter var rasende etter at regjeringen bare ville hjelpe dem med mer lån og forskuddsutbetaling av støtte. Nå har Stortinget tatt grep. For etter forhandlingene på Stortinget om regjeringens tredje krisepakke er det klart at det blir lagt ekstra penger på bordet for studentene.

– Jeg er glad for at vi kan vedta en studentmilliard, hvor vi omgjør en del av det lånet regjeringen har sagt at studentene skal få, til stipend, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Avtalen mellom regjeringspartiene og opposisjonen innebærer at det brukes én milliard kroner på å gjøre om ekstralån til stipend, mot dokumentert inntektsbortfall. Å gjøre om alt ville imidlertid kostet omkring tre milliarder kroner.

– Det er en stor seier at vi gikk fra 0 til godt over 30 prosent stipendandel, selv om det ikke er en optimal løsning, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon mener tiltaket er «et stort steg i riktig retning».

– Dette vedtaket viser at Stortinget og regjeringen anerkjenner at studenter er i en vanskelig situasjon og tar denne situasjonen på alvor, sier Øien.

Støtter deler av krisepakken

Rødt mener den siste krisepakken fra Stortinget er for svak og urettferdig, men vil likevel støtte de fleste av tiltakene.

– Vi kommer til å stemme for mye av det som nå legges fram, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han etterlyser samtidig umiddelbare tiltak for leverandørindustri og verft, krav til utleierne om kutt i husleie for kriserammede bedrifter og bedre inntektssikring for folk som «faller mellom to stoler».

Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm etterlyser enda mer kraftfulle tiltak for kollektivtrafikk, studenter og stimulering av grønne satsinger. Hun er samtidig kritisk til «klimafiendtlige» avgiftskutt, som utsatt innbetaling av særavgifter på drivstoff og kutt i CO2-avgiften.

– Det er en pakke med veldig mye bra, og mye vi kunne stilt oss bak. Men det er en helhet her vi ikke kunne undertegnet, sier hun til NTB.

LO: – Veldig gode nyheter

I den tredje krisepakken som flertallet på Stortinget forhandlet fram i natt, bes regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring. Det gleder både NHO og LO.

– Karbonfangst og -lagring skaper aktivitet og arbeidsplasser, det bygger kompetanse, infrastruktur og industri, og det er en helt nødvendig klimaløsning. Nå er det viktig at vi kommer i gang så raskt som mulig, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Dette var veldig gode nyheter i en krevende tid. I LO har vi jobbet for dette i mange år. Dette er en vinn-vinn situasjon for både klima og arbeidsplasser, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Vi er opptatt av at industrien skal gå i front og sikre de gode løsningene for CO2-kutt. Ikke bare kan Norge her gå foran med klimateknologi som verden trenger. Vi kan også sikre tusenvis av eksisterende arbeidsplasser og skape enda flere nye. Dette er akkurat det vi trenger i disse krevende tider, slår han fast.

Frp fornøyd med avgiftslettelser

Utsatte særavgifter, kutt i CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri og redusert reiselivsmoms vil bidra til å holde hjulene i gang, mener Fremskrittspartiet.

– Frp har fått tydelige gjennomslag og gjør den tredje krisepakken sterkere og mer konkret, sier finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug.

Hun viser blant annet til utsatt innbetaling av særavgifter for bensinstasjoner og bryggerinæringen. Regjeringen får også marsjordre om å vurdere behovet for utsettelse av innbetaling av andre særavgifter, ifølge Listhaug.

– Samtidig ber vi regjeringen innen påske gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri, noe industrien har etterspurt. Vi forbedrer også avskrivningsordningene for industrien og skipsfarten, sier Listhaug, som for øvrig nevner én milliard kroner til rassikring og vedlikehold av veier, og at forskuddsbetalingen på Autopass-ordningen i bommer og på ferger skal kuttes til en tredel.

På pressekonferansen trakk hun dessuten fram betydningen av å holde oljenæringen gående.

– Frp er glad for at regjeringen skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til hvordan man skal stimulere investeringer i Norges viktigste næring. Vi legger til grunn at regjeringen da vil se på petroleumsskatteregimet og vurdere midlertidige endringer, sier Listhaug