Varsler slutten på flyferier

En slik stans i de interkontinentale flyreisene er nødvendig for å få store nok kutt i klimautslippene til å stanse den globale oppvarmingen, mener professor Carlo Aall, som er forskningsleder ved Vestlandsforsking.

– Det er rett og slett ikke mulig i det tidsrommet vi har for å klare 1,5 til 2-gradersmålet, å utvikle en teknologi som tillater dagens omfang av langdistanseflyreiser, sier Aall.

– I prinsippet må vi kutte ut alle lange flyreiser. Skal vi tilbakelegge de samme strekningene, må vi reise på en annen måte, med båt, tog eller buss, fortsetter han.

Les også: Krever nullvekst i flytrafikken

Vil endre livene våre

En gjennomføring av Aalls forslag vil snu opp ned på ferievanene til mange nordmenn. Reiseaktiviteten, ikke minst med fly, øker jevnt og trutt og er i ferd med å nå de samme høyder som passasjerflyene gjerne befinner seg på.

– Har man først fått smaken på å reise, kan det være vanskelig å slutte, uttalte bloggeren Renate Sandvik i en artikkel i Dagsavisen nylig.

Hun har så langt besøkt hele 94 land.

– Vi reiser mye, mye mer, uttalte markeds- og administrasjonssjef Ellen Wolff Andresen i Ticket, Norges største feriereisebyrå, i samme artikkel.

Tickets bookingsstatistikk viser en økning på hele 27 prosent denne vinteren, sammenlignet med forrige vinter. 56 prosent flere har bestilt reise til en storby. Slik Aall vurderer det, må det bli slutt på slike langweekender i europeiske storbyer, så lenge ferden går med fly.

– Eller så må vi velge byer i land som er så nære at vi kan reise dit med for eksempel tog, sier han.

I siste utgave av Klima, magasinet til Cicero Senter for klimaforskning, advarer Aall både reiselivsnæringen og andre mot ambisjonene om videre vekst i lange reiser med fly.

– Reiselivsnæringen kan ikke fortsette å tenke vekst, vekst, vekst i langreiser med fly. Reiselivsforskere, reiselivspolitikere og næringslivsfolk som ser bort fra klimautfordringene under selve reisen, gjør næringen en bjørnetjeneste ved å gjøre den sårbar for endringene som vil tvinge seg fram for å nå de internasjonale klimamålene, uttaler Aall der.

Gjennom Parisavtalen har landene satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 grader, og at man skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Den norske regjeringen vil bidra til dette ved å gjøre som EU og kutte utslippene med 40 prosent fram mot 2030.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avgifter, skatter, forbud

Etter som det er så få år til kalenderen viser 2030, mener Aall det er gitt at det må tas i bruk «tvang» i form av avgifter, skatter og forbud for å klare å nå utslippsmålene.

– Det er umulig å se for seg en radikal endring i folks reisevaner uten både nasjonale og internasjonale reguleringer og avgifter. Det å forestille seg at folk flest frivillig skal legge om forbruket sitt radikalt, er en farlig og naiv forestilling.

– Har du ikke noen tro på framtidige utslippsfri flyreiser ved hjelp av biodrivstoff og elektriske fly?

– «Utslippsfri» er et farlig begrep. Ofte tenker man da på ett av to: Bytte ut forbrenningsmotor med elmotor, eller bytte av drivstoff som brukes i en forbrenningsmotor, og da ofte til biodrivstoff. Så glemmer man gjerne at både el og biodrivstoff må produseres og at forbrenning av biodrivstoff faktisk medfører CO2-utslipp. All produksjon av energi medfører negative miljøkonsekvenser, ofte også utslipp av drivhusgasser, selv om energikildene er såkalt fornybare, svarer Aall.

– I tillegg kommer at elflyet, slik det i dag foreligger på tegnebrettet, er et mellomstort mellomdistansefly, som typisk har plass til om lag 50 passasjerer og kan fly 400 kilometer. Det er altså ikke noe realistisk elfly som motsvarer dagens store langdistansefly, fortsetter han.

Les også: - Det er realistisk med betydelige utslippskutt hvis statlige avgifter brukes til å gjøre biodrivstoff billig

– Reise saktere

– Hvor mye mindre må vi begynne å reise i feriene våre av hensyn til klimaet?

– Det er egentlig et spørsmål om å reise saktere, ikke nødvendigvis mindre. Til alle tider, og mellom alle kulturer, har mennesker brukt om lag like mye tid til å reise i løpet av et døgn eller et år. Samtidig har teknologien utviklet seg slik at man kan reise stadig fortere, noe som har gjort at vi reiser stadig «mer» i betydningen antall kilometer per dag eller år. Som følge av det har utslippene av blant annet klimagasser økt. I en fossilfri framtid må vi i gjennomsnitt høyst sannsynlig reise saktere. Det avgjørende når jeg sier «i gjennomsnitt», er lange flyreiser. Skal vi tilbakelegge de samme strekningene må vi reise på en annen måte, som dermed må bli saktere, med båt, tog eller buss.

Les også: Senket avgifter for å oppnå mer flytrafikk