Varsler sju magre år

– Etter våre beregninger, som vi har gjort sammen med SSB, vil vi etter sju magre år få en ledighet på seks prosent i 2022 dersom ingenting gjøres. Jeg tror vi vil se tilbake på årene 2005–2015 som de uvanlige årene, og vende tilbake til en nordeuropeisk hverdag, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, til Dagsavisen.

I forrige uke kom det nye arbeidsledighetstall fra arbeidskraftundersøkelsen til SSB (AKU). De viser en ledighet på 4,6 prosent. Det betyr at 127.000 personer er arbeidsledige i Norge, 40.000 fler enn i mai 2014. Nedskjæringer i oljerelatert industri får hoveddelen av skylda.

Sammen med SSB varsler nå Eika om at ledigheten kan bli så høy som åtte prosent.

– Hvis vi ikke gjør noen ting, bærer ledigheten mot seks prosent. Og det er før vi tar hensyn til alle asylsøkerne som kommer. Mange av dem vil åpenbart streve på arbeidsmarkedet. Hvis vi tar imot 10.000 arbeidsføre flyktninger som etter hvert vil søke arbeid, vil ledigheten øke med 2–3 prosentpoeng, sier Andreassen.

LES OGSÅ: Milliarder mot økende ledighet

Usikkerhet

Hos Swedbank forventer de også at ledigheten vil fortsette å stige, og de spår en ledighet på 5,5 prosent neste år, ett prosentpoeng høyere enn regjeringens anslag i statsbudsjettet.

– Vi vet at mange nedbemanninger er annonsert, men ikke gjennomført. Så flere skal ut av oljesektoren. Og det er trolig slik at de som mistet jobben først, enklere vil finne ny jobb enn de som mister jobben sist. Så vi forventer at ledigheten vil fortsette å stige, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

I sine prognoser spår Swedbank at ledigheten vil fortsette å stige ut 2016, og ikke snu før på nyåret i 2017. Men Andreassen understreker at det er vanskelig å spå. Han sier det særlig er tre forhold som påvirker hvor mye ledigheten vil vokse de neste åra: Hvor mye mer oljeprisen faller, hvordan husholdningene reagerer på mer usikre tider, og innvandringen til Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arbeidsinnvandring

Allerede nå har tusenvis av arbeidsinnvandrere fra land som Polen og Sverige forlatt Norge fordi det er blitt langt vanskeligere å få seg jobb. Det gjør at ledighetstallene ikke ser så stygge ut som de kunne gjort.

– Innvandringen er allerede kraftig redusert. Hadde den hatt samme tempo som den hadde for fram til to år siden hadde vi hatt 50.000 flere ledige i dag, sier Andreassen.

– En gang rundt årsskiftet 2016/2017 vil vi se slutten på fallet i oljeinvesteringene, og kronekursfallet vil hjelpe andre deler av norsk næringsliv. Så jeg er ikke så bekymret, sier han.

Hvordan arbeidsledighetstallene vil være i framtida avhenger også av hvordan det enorme fallet i kronekursen virker inn på norske bedrifters konkurranseevne.

– Vi har hatt tidenes fall i kronekursen, og kostnadsmessig er konkurranseevnen til norske bedrifter ekstremt mye bedre enn den var. Normalt fører det til at bedrifter kan ekspandere og få tak i flere folk. I tillegg kan de nå få tak i kvalifiserte ansatte. Det er over 7.000 ledige ingeniører. Den kombinasjonen bør være god drahjelp for bedriftene, sier Andreassen.

LES OGSÅ: – Bare hundrelapper til de ledige

Politisk vilje

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, sier at hvor mye arbeidsledigheten vil stige framover avhenger av hva Stortinget og regjeringen gjør for å stoppe den.

– Arbeidsledigheten er i stor grad opp til hva myndighetene vil tillate at den stiger. Politiske myndigheter har virkemidlene som trengs for å unngå det.

Røed mener at signaler om at vi må venne oss til en hverdag med høyere arbeidsledighet og lavere reallønnsvekst er et svært defensivt utgangspunkt.

– Lav arbeidsledighet bør helt klart være et mål å lykkes med i framtida. Men det kan kreve en annen politikk. Vi har fått mye gratis i det siste. Høy arbeidsledighet er en sløsing med ressurser vi trenger for å sikre velferdsstatens bærekraft, sier han, og legger til:

– Ledigheten går lettere opp enn ned. Hvis vi først har høy ledighet er det mange som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet, og som ikke kommer tilbake inn når tidene blir bedre. Derfor er kostnadene ved høy arbeidsledighet mye høyere enn den umiddelbare tapte produksjonen her og nå.

LES OGSÅ: Arbeidsledigheten i været