Innenriks

Varsler om krisekutt for SAS-ansatte

I dag legger SAS fram sin kuttpakke i milliardklassen, og i går kom spekulasjonene som kan få dramatiske konsekvenser for de ansatte.

Det var dansk TV 2 som i går meldte at SAS vil legge fram en kuttpakke som innebærer at 1.000 ansatte kan måtte gå, mens de resterende kan få redusert lønna si med omtrent 15 prosent.

Spekulasjonene var mange i skandinaviske medier i går, og svenske Expressen hevdet at lønna kan måtte kuttes med hele 25 prosent for de ansatte. I tillegg skal arbeidstida økes og de ansatte er ikke lenger sikret mer enn to ukers sommerferie.

Imens sitter SAS‘ toppsjef med en lønn som totalt skal utgjøre 11 millioner i året. Dette provoserer leder SAS personalklubb, Asbjørn Wikestad.

Norwegian-nivå

- Vi har fra 2002 hatt lønnsstopp, og kommer de nå til oss og sier at vi må kutte ytterligere, så er svaret klart: De får ikke et rødt øre, sier han. Wikestad mener et lønnskutt vil få ansatte til å si opp jobbene sine.

- Flere har sluttet allerede fordi lønnsnivået er for lavt, sier han. Ledelsens høye lønninger gir et dårlig signal, mener han.

- Det kan ikke være sånn at vi til slutt skal måtte jobbe gratis for at SAS skal overleve. Det er ikke vårt ansvar alene å sørge for at selskapet skal greie seg, sier han. Wikestad fortalte til NRK i går at det så langt ikke hadde vært noen kontakt mellom hans fagforening og SAS.

Lønnskuttene det spekuleres i at SAS ønsker å gjennomføre, skal ifølge Aftenposten gjøre at SAS-ansatte skal ned på samme lønnsnivå som de ansatte i lavprisselskapet Norwegian.

- Ikke akseptabelt

Også den danske fagforeningen Cabin Attendents Union reagerte på gårsdagens spekulasjoner.

- Holdningen er at det som er lagt fram i mediene, ikke er akseptabelt, sier presseansvarlig Jean Pierre Schomburg til det danske nyhetsbyrået Ritzau. Leder for Norsk Kabinforening, Anneli Nyberg bekreftet overfor NTB i går at det er en krevende tid for de ansatte.

- Dette rammer ikke bare SAS, men hele den europeiske luftfarten. Etter at lavprisselskapene kom, er forutsetningene blitt endret for alle, sier hun.

SAS i skvis

Førsteamanuensis Espen Andersen ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, mener kuttene må være drastiske.

- Nå konkurrerer de mot selskaper med helt andre forhold. Det oppfattes som ille om de ansatte nå må gi fra seg de gode vilkårene de har, men jeg tror ikke de har noe valg, sier han. Likevel mener han kuttene i seg selv ikke vil være nok til å berge selskapet på lang sikt.

- SAS har vært flinke til å redusere kostnadene, og slik det er nå er det ikke mye fett igjen å kutte. De må endre hele strukturen til selskapet både når det gjelder hvor man flyr og hvordan selskapet er organisert, sier han. Andersen mener SAS nå befinner seg i en skvis med hensyn til hva slags flyselskap de skal være. Han peker, som mange har gjort, på forskjellene mellom SAS og deres konkurrent Norwegian.

- Norwegian har 6.000 passasjerer per ansatt i året. SAS har 2.000. Det betyr ikke at SAS er dårlige, for Lufthansa har 800. SAS er rett og slett inneklemt i midten. Skal du være lavprisselskap så må du være lavprisselskap. Det betyr et slakt av organisasjonen, sier han.

Mulig ultimatum

Expressen skrev i går at en kilde skal ha opplyst til den svenske flyeksperten Richard Björnelid at SAS har truet en av fagforeningene med konkurs dersom de ikke skriver under en avtale.

- Forholdet mellom SAS‘ ledelse og fagforeningene minner meg om historien om de to knappenålene som eide en ballong sammen - og den ene sa «Pass deg, ellers stikker jeg hull på din halvpart.» SAS har kniven på strupen nå, og det må ansatte og ledelse bare leve med, sier Andersen.

Statlig hjelp

Før helgen skrev svenske Dagens Industri at det har vært uformell kontakt mellom de skandinaviske regjeringene og EU for å få utredet om landene har lov til å stille statlige garantier på over 4 milliarder kroner. Dersom de får dette vil lånebankene gå med på en avtale om videreføring av lånene til SAS. Nærings- og handelsdepartementet i Norge har ikke villet kommentere dette. Espen Andersen ved BI mener en garanti uansett kun vil redde selskapet på kort sikt.

- Det gir dem en utsettelse i ett til to år til. Bjørn Kjos har et godt poeng når han spør hvorfor man skal spytte skattemidler inn i et selskap som ikke tjener godt nok. Skulle Kjos bringe dette opp for EU, har han en god sak, sier Andersen.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen