Budsjettet som finansminister Siv Jensen (Frp) la fram onsdag, er for vagt og uforpliktende, mener samarbeidspartiene KrF og Venstre. Spesielt kritiserer de klimaprofilen på budsjettet. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Varsler kamp 
om klimakroner

BUDSJETT: Regjeringen nevner ordet klima nesten 300 ganger i revidert budsjett, men ikke et eneste tallfestet konkret tiltak som vil redusere klimagassutslipp, mener Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

- Medvinden fra oljevirksomheten vil gradvis snu til forsiktig motvind, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i sin finanstale i går. Ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett pekte Jensen på oljeavhengighet, høyt kostnadsnivå og svakere produktivitetsvekst som noen av hovedutfordringene for norsk økonomi framover. Regjeringens medisin er blant annet å satse mer på kunnskap og teknologiutvikling for å hindre oljeavhengighet.

 

Les Arne Strand om revidert budsjett på Nyemeninger.no

 

- Ingenting

Regjeringen foreslår å styrke klimafondet med 4,25 ekstra milliarder kroner. Men budsjettet som finansminister Siv Jensen (Frp) la fram er for vagt og uforpliktende, mener samarbeidspartiene KrF og Venstre.

- Foruten de varslede bevilgningene til klimafondet står det lite eller ingenting om konkrete tiltak som vil forsterke klimaforliket. Jeg synes dette er overraskende passivt fra regjeringen. Spesielt med tanke på hvor viktig klimasaken er for samarbeidspartiene og at dette er en så stor utfordring, sier Terje Breivik, Venstre-nestleder og medlem av finanskomiteen.

Det er KrF og Venstre som skal forhandle med regjeringen for å få budsjettet vedtatt. Breivik er spesielt kritisk til manglende satsing på vindkraftutbygging og en belønningsordning for kommuner som bygger ut gang- og sykkelveier. Også leder av finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF) etterlyser belønningsordningen for kommunene.

- Dette hadde vært både et miljøtiltak, og noe som ville komme innbyggerne til nytte, nå som det er veldig populært å sykle, sier Syversen.

 

Fortsetter kvotesporet

I helgen brukte statsminister Erna Solberg (H) deler av landsmøtetalen til å markere Høyre som et grønt parti, og latterliggjøre Aps forslag om å overoppfylle Kyotoavtalen ved økt kjøp av klimakvoter fra FN. Men revidert budsjett bekrefter at regjeringen fortsetter kvote-sporet i klimapolitikken. Det får stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne til å riste på hodet.

- De vil forsette å kjøpe klimakvoter selv om Erna Solberg, selv har sagt at FN-kvotene ikke virker. Og alle vet at EU-kvotene heller ikke virker, sier Hansson og legger til:

- Dette budsjettet bekrefter at det er en veldig stor avstand mellom det Høyre og Frp sier om klima og det de faktisk gjør.

Selv om det er viet et eget kapittel til klima i stortingsmeldingen om revidert statsbudsjett, og ordet klima er nevnt 274 ganger, er ikke Hansson imponert.

- Det er ikke et eneste konkret utslippsreduserende tiltak med et tall på - verken i tonn CO2, eller tidfestet. Det skjer samtidig som vi vet at norske klimagassutslipp, gikk opp i fjor. Denne utviklingen vil bare fortsette med dette budsjettet. Hansson viser til at investeringene i oljesektoren justeres opp, samtidig som det ikke finnes planer for videre satsing på karbonfangst og lagring, og ingen endringer i rammebetingelsene for vindkraft.

 

Kritisk for vindsatsing

Den manglende vindkraftsatsingen frustrerer Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

- Det begynner å bli tidskritisk, sier Arnstad til Dagsavisen.

Derfor mener hun regjeringen burde gjort mer for å gjøre det mer attraktivt å satse på vindkraft i Norge. Nå opplever de som vil bygge ulike vilkår i Norge og Sverige, hvor Sverige har konkurransefordeler som fritak for energiavgift og gunstige avskrivingssatser.

- Ellers står det ikke så veldig mye konkret om miljøtiltak i budsjettet. Ja, det bevilges mer til klimafondet, men det viktigste er det man skal bruke avkastningen til, og det kommer ikke før 2017. Det forventes at regjeringen gjør noe før den tid, og det haster når det gjelder vindkraft, sier Arnstad.

 

CO2-rensing

Beslutningen om CO2-håndtering skyves det også på. Det får miljøstiftelsen ZERO til å tvile på regjeringens klimaengasjement.

- Målet er å få på plass et nytt CO2-renseanlegg fra 2020, og vi vet av erfaringene fra Mongstad-prosjektet at dette er tidkrevende. De har varslet lenge at det skal komme mer. Nå haster det, sier ZERO-sjef Marius Holm til Dagsavisen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no