Jan Bøhler (Ap).

Varsler endringer i rettspsykiatrien

Det varsles omfattende endringer i rettspsykiatrien etter terrordommen. Jan Bøhler (Ap) peker på flere områder der han vil ha endring.

I dag går ankefristen ut for Anders Behring Breivik. Det er varslet at dommen ikke vil bli anket. I morgen er dommen rettskraftig. Det betyr ikke at striden om rettspsykiatrien, som ble rullet opp under rettssaken, er over. En rettspsykiatrisk debatt av dimensjoner er nå i emning. I kjølvannet av dommen er det duket for en omfattende debatt om rettspsykiatrien, tvungent psykisk helsevern og tilregnelighet.

- Vi trenger en debatt om rettspsykiatrien, utilregnelighet og tvungent psykisk helsevern, sier Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, Jan Bøhler, til Dagsavisen. Og han er ikke alene.

Justisminister Grete Faremo (Ap) har varslet at hun vil sette ned et utvalg som skal gjøre en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien, i tråd med hva Stortingets 22. juli-komité ba om. På Stortinget får en slik gjennomgang bred støtte. Flere tar til orde for omfattende endringer i rettssystemet.

Bøhler ønsker debatt om endringer som kan føre til en revolusjon av rettspsykiatrien etter terrordommen og en rekke andre saker hvor utilregnelighet har stått sentralt. Han peker på flere mulige endringer han mener må vurderes. Noen av dem er direkte knyttet til rettssaken mot Breivik, mens andre handler mer generelt om rettspsykiatriens rolle:

- Nåløyet for å bli dømt utilregnelig må bli mindre og mer presist. I Norge kan du i dag bli dømt utilregnelig bare du har bestemte diagnoser på gjerningstidspunktet. Dette bør i større grad knyttes til selve handlingen, slik at man kan få straffansvar hvis det påvises planleggingsevne, innsikt og forsett. Det er forskjell på dem som er så dypt i psykosen at de tror de dreper djevelen, og de som vet at de dreper et menneske, sier Bøhler til Dagsavisen.

 

- Psykiatere - bare rådgivere

Bøhler mener det ikke bør være like strenge krav til utelukkelse av tvil ved spørsmål om tilregnelighet som ved skyld.

- Det er ikke åpenbart at det er en fordel for den enkelte å bli erklært utilregnelig, og det som anses mest sannsynlig kan være en bedre skillelinje her. Domstolenes rolle og integritet må styrkes i behandlingen av saker om tilregnelighet. Det er ikke mange slike rettssaker hvert år i Norge, og for å trygge rettssikkerheten bør vi bygge opp erfaring, ressurser og kompetanse i disse spørsmålene ved noen domstoler, sier Bøhler, som mener det kunne være én domstol per fylke som tar disse sakene.

- Det må være krystallklart at de sakkyndige rettspsykiaterne bare skal komme med faglige råd. Dette kan gjøres tydeligere ved at det i mandatet til de sakkyndige skilles klarere mellom rene faglige spørsmål de uttaler seg om - og det domstolen selv skal svare på. Det vil gi retten et mer uavhengig beslutningsgrunnlag, sier Bøhler.

Den erfarne justispolitikeren mener også utvalget bør vurdere Den rettsmedisinske kommisjon sin framtid og rolle i lys av at domstolene bygger opp egen kompetanse, og at behovet for kvalitetssikring dermed blir mindre.

- Samfunnsvernet bør prioriteres høyere. Vi har hatt flere tilfeller av personer som har vært innenfor tvungent psykisk helsevern, som har sluppet ut igjen, og hvor det har skjedd alvorlige ting når de har vært ute. Da er det et spørsmål om det bør være en annen minstetid for tvungent psykisk helsevern i særlig grove voldssaker. Jeg mener minstetida bør vurderes økt fra tre til fem år. I tillegg bør påtalemyndigheten ha mulighet til å ta saken inn for en domstol dersom de er uenige i en friskmelding, sier Bøhler.

I dag er det overlegen som avgjør, og påtalemyndigheten kan bare klage inn til kommisjonen.

- Dette er noen av mange viktige spørsmål jeg håper det kommende utvalget vil jobbe med. Det er fint om det føres en debatt nå i forkant av at endelig mandat utformes og utvalget oppnevnes. Da vil vi bedre kunne ta høyde for alle viktige problemstillinger og få en god prosess fram mot endelig stortingsbehandling, sier Bøhler.

 

Eget institutt

Flere av punktene han streker opp vil Bøhler ha støtte for fra flere av de andre partiene. I forbindelse med terrorrettssaken har lignende forslag blitt luftet fra flere hold. Ikke minst gjelder dette tilregnelighetsprinsippet.

Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge viser til Danmark og Sverige, der den straffbare handlingen må være et klart resultat av psykotisk sykdom for at en skal slippe fengselsstraff. Personer med psykosesykdommer kan med viten og vilje gjøre straffbare handlinger, og da bør de ikke slippe straff, mener Klinge.

- Det er forskjell på å være syk og vite hva man gjør og å være syk og ikke vite hva man gjør, sier hun.

Klinge mener rettspsykiatrien, og hvordan faget skal brukes i retten, preges av mangel på helhet. Dermed blir det vanskeligere å se dem i kortene, mener hun.

Klinge mener at det må opprettes et eget institutt i rettspsykiatri.

- Vi må sikre at de har utdanning til det, de må være spesialutdannet. I den grad de skal brukes må det være klare kvalitetskrav, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no