- Varsku til Høyre og Frp

I gårsdagens Dagsavisen advarte forsker ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Hovengen, om at hvis politikerne ikke tar større ansvar for utviklingen i barnebefolkningen, vil vi se økte sosiale helseforskjeller blant norske barn.

- Dette bør være et varsku til Frp og Høyre-regjeringens syn på organiseringen av samfunnet, sier Torgeir Micaelsen i Ap.

- Dette illustrerer det dramatiske skillet i Helse-Norge og bør få konsekvenser for helsepolitikken. Skal vi tillate at de brutale sidene ved vårt samfunn skal bestå? Det valget tar vi når vi bestemmer oss for om vi skal gjøre noe for disse barna eller ikke, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Lytt til fagfolk

Hovengen i Folkehelseinstituttet har arbeidet med studien «Barns vekst i Norge», som blant annet viser at barn med lavt utdannende mødre har betydelig mer overvekt og fedme enn barn av mødre med høy utdanning. Folkehelseinstituttet skriver at: «I et folkehelseperspektiv må allmenne helsefremmende tiltak i barnehage, skole og nærmiljø rettes mot å forebygge overvekt blant barn med mål om å utjevne sosiale helseforskjeller fra tidlig barndom». Hovengen påpeker at en negativ side ved å ha fjernet gratisordninger i skolen, som skolemelk og frukt, er at man har hvisket ut tiltak som virker utjevnende.

- Regjeringen tok vekk frukt- og grøntordningen og innførte større taxfreekvoter for de samme pengene. Det viser fraværet av en helhetlig folkehelsepolitikk, sier Lysbakken.

Skolefrukt

Både Micaelsen og Lysbakken mener et grep for å stanse «helsegapet» blant barn er å få tilbake gratis frukt i skolen.

- Da SV sloss for skolematen gjorde vi en feil - vi gjorde det til en skolepolitisk sak. Det har blitt en fordummende debatt om man skal velge mellom bananer eller flere lærere, og det overskygger det dette handler om, nemlig at skolen er en fellesarena hvor vi kan gi alle barn mulighet til en god helse, sier Lysbakken.

Han mener høyresiden gjør helse til et personlig ansvar, mens det for venstresiden er et politisk spørsmål:

- Det er en stor forskjell. Høyresiden tenker at barns kosthold og fysiske aktivitet er foreldrenes ansvar og at samfunnet skal holde seg unna. Jeg mener det er det samme som å si at vi politikere ikke skal ta ansvar for barna som faller utenfor, sier han.

I SVs alternative budsjett, som legges fram i høst, vil partiet foreslå to store reformer for barn og unge: Det ene er heldagsskole og det andre er å løfte skolehelsetjenesten ved å øremerke midler til 1500 nye stillinger i kommunene.

Investering

- Vi vil ha en ny og bedre skolehverdag framfor SFO-ordningen. Heldagsskolen gir oss mulighet til å sørge for at barn får sunn mat og fysisk aktivitet. Det er et viktig skritt for å løfte barn og unges helse, sier Lysbakken.

Micaelsen vil også styrke skolehelsetjenesten, men konkretiserer ikke hvor mye han mener må til for å lykkes.

- For å få til et løft i skolehelsetjenesten og gi lærere mer støttepersonell, vil vi foreslå en ny opptrappingsplan og gi øremerkede midler istedenfor generelle overføringer til kommunene, sier han.

Ap går ikke like langt som SV og foreslår en heldagsskole, men Micaelsen mener skoleelevene må få mer leksehjelp etter skoletid.

- Om man ikke synes dette er gode forslag av ideologiske årsaker, så kan man se på regnestykket over hva samfunnet taper på å la være å gjøre noe: Overvekt kan føre til sykdom og at folk havner utenfor arbeidslivet. Det er tapte skattepenger og store utgifter. Tidlig innsats for barn i barnehage og skole er en investering som gir langt høyere avkastning enn oljefondet, sier Micaelsen.

marie.melgaard@dagsavisen.no